Gå til sidens hovedinnhold

Wizz Air og andre hæstkuka

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Svigermor satte nok kaffen i halsen da hun leste Nordlys for et par uker siden. I et oppslag om flyselskapet Wizz Air trykket nemlig avisa, riktignok i moderert versjon, en noe saftig betegnelse jeg kom i skade for å bruke under et intervju. Siden katta likevel var ute av sekken, fant jeg det like greit på min FB-side å avsløre den usminkede sannhet om det anvendte vokabular. Dette igjen førte til notiser i Klassekampen såvel som i den vanligvis mer pripne Aftenposten om mitt «dementi».

Noen ganger kan kraftuttrykk være både nødvendige og effektive for å få fram det alvorlige i en sak. Nettopp saken hadde jeg håpet skulle komme enda bedre fram i lyset da jeg ble invitert til studio i Oslo for å debattere den i NRK-programmet Ukeslutt. Det ble bomtur. Tross iherdige forsøk klarte ikke Rikskringkastinga å få tak i motdebattant fra partier som er positive til avtaler som gjør det mulig med fri flyt over grensene av det meste mellom himmel og jord.

Siden man allerede har tillatt seg å bruke et noe røft språk, er det ingen grunn til å nøle med å kalle en Wizz operatør i luftfarten for et møkkaselskap. Mens det hersker unntakstilstand i verden, vandrer de uten hinder over vår dørstokk og opererer som intet mindre enn en profitør på det norske rutenettet. Samtidig er vår egne besetninger permittert eller sendt ut i arbeidsløshet. For egen del skal jeg ikke klage selv om jeg har vært vingeklippet siden i mars. Med 38 gode år i norsk luftfart er det ikke farlig om man forsvinner som støv fra bransjen til en pensjonisttilværelse om ikke alt for lenge.

Verre er det for yngre kolleger med gjeld etter en dyr utdannelse som ikke er anvendelig til så mye annet. Vi gamlegutta dro stort sett til USA for å bli flygere. Nå er det bygd opp svært god kompetanse til å drive flyskoler her hjemme, blant annet ved Universitetet i Tromsø med flytrening ut fra Bardufoss. Skal de som uteksamineres derfra bare gå rett ut i arbeidsløshet mens vi invaderes av utenlandske aktører med ansatte på rene skjære slavekontrakter? Går luftfarten samme vei som sjøfarten, ja til og med enda lenger bort fra utgangspunktet?

Alt dette skjer mens milliardene ruller fra staten for å berge norske arbeidsplasser i alle næringer. Det er selvfølgelig vel og bra, men hjelper lite dersom våre selskap på sikt likevel blir knekt av operatører som drar nytte av helt andre og for eierne svært gunstige konkurransefortrinn.

Apropos det! Da konkurransen kom for fullt i lufta, må vi ikke glemme at det var selskap som gikk i front bort fra den nordiske arbeidslivsmodellen. Personellet måtte ha base i ett utland, innleid gjennom et bemanningsbyrå i et annet med utbetaling av lønna skattefritt på f.eks. på Isle of Man. En verdensomspennende ekspansjon og spill med dollar såvel som yuan ble bejublet som en suksess. Etter en dans rundt gullkalven i den globale kapitalismens navn, blir det kanskje en smule feil om man i det øyeblikk det går i dass, roper på kommunisme?

Andres triks i Ludo førte til at også selskapet hvor staten tidligere eide 50%, ble ledet ut i litt av samme fristelse. Selv nå mens permitteringsvarsler og oppsigelsesbrev tikker inn til selskapets egne ansatte, er irsk-registrerte fly med mannskap fra Gud vet hvor, på vingene med den kjente logoen med tre bokstaver på halen.

Enten flyene er grønne, har rød nese eller blå hale, er det for den sunne konkurransen, det reisende publikum og det norske arbeidsmarkedets skyld viktig å få dem alle gjennom krisen. For å gi dem støtte må det imidlertid være en klinkende klar forutsetning at alle opererer på like vilkår og i henhold til vår arbeidslivsmodell. De ansatte skal være, nettopp ansatte, og ikke innleid uten rettigheter vi burde ta for gitt. Levelige lønns- og pensjonsordninger må være på plass og skatten bli innbetalt til vår hjemlige fut. Retten til å organisere seg er så selvsagt at det ikke burde være nødvendig å nevne annet enn for å minne leseren om at slikt slett ikke er noen selvfølge hos disse luftas pirat-taxier. Der kan man få sparken på dagen og normale sikkerhetsnett i et sivilisert samfunn er totalt fraværende.

All ære til dem som allerede har uttalt at de ikke kjøper billetter fra slike foretak, men foreløpig ser de ut til å være ustoppelig og myndigheten står bare og ser på. Mens så mye annet står stille grunnet korona, later det til at Wizz Air ubesværet bringer flere fly og mer mannskap over grensa for å ekspandere på det norske markedet. Da er det på tide at vi alle tar i bruk vår forbrukermakt.

Vi har klart det før, f.eks. med den fæle isen svenskene prøvde å prakke på oss med en voldsom reklamekampanje for noen år siden. Nordmenn sleika ordentlig rotekte innenlandsk fløteis mer enn noen gang i ren protest. Da tok det ikke lang tid før det svenske svineriet, den gräddfria glassen, forsvant fra norske frysedisker. Nettopp det må vi sørge for skjer også med dem som kan knekke en hel bransje, utrydde norske arbeidsplasser og ødelegge for ordnede tilstander i arbeidslivet. Frys ut svineriet!

Jeg beklager om du nok en gang får kaffen i halsen, men det er noe som heter å kalle en spade for en spade. I denne sammenheng kan det være like greit å si det på godt nordnorsk: «Kuk er kuk uansett ka svartens vei du staver det».

Kommentarer til denne saken