Høye strømpriser truer landbruk, industri og andre næringer. De siste 50 åra har tre av fire gårdsbruk blitt nedlagt. Nå sliter de resterende bøndene med strømpriser som overskrider overlevelses-grensa. Dessuten har prisen på rundballeplast gått kraftig opp, noe som forklares med lav råvaretilgang. Og prisen på kunstgjødsel har økt med 30- 40%, hvilket forklares med økt etterspørsel. I andre land er det verre: 45 prosent stigning i Tyskland, 40-55 prosent i Øst-Europa og 65% i USA. Dette truer verdens matvaresikkerhet og bør anses som svært alvorlig. Mat er livsnødvendig. Jo dyrere priser, jo mindre til dem med minst.

Samfunnet har over tid blitt gjennomsyret av lønnsomhetstenkning. I nåtid får vi erfare konsekvensene av et liberalt marked styrt av økonomer. Politikernes overordna mål har beveget seg fra å tjene folkets interesser til produsentenes. Det gjelder flere forhold, så som at sykehuskapasiteten systematisk er blitt redusert parallelt med at folketallet har økt. Lagring av alt fra helseartikler til korn har blitt for dyrt. Dermed er beredskapen i tilfelle kriser svak eller fraværende. Dette kom tydelig til syne da koronaen traff oss. I følge en OECD rapport fra 2020 lå det europeiske gjennomsnittet på 4,5 senger per 1.000 innbyggere. I dag er Norge nede i 2. (VG) Likeledes skranter samfunnet kraftig fordi politikerne har overgitt landets kraftproduksjon til kyniske markedskrefter. Feilslått markedstenkning truer produksjon, samfunnsfunksjoner samt private husholdninger.

Økt etterspørsel er et hyppig brukt argument for ytterligere vindmølleutbygging og annet, selv om noe produksjonsunderskudd ikke er reelt. Selv om Forsyningssikkerheten er i orden. Alle Norges behov kan allerede dekkes og overskudd selges. Jeg etterlyser en analyse som redegjør for kravet om økt el-produksjon. Ethvert tiltak fra kraftbransjen må forøvrig granskes nøye. Batterifabrikker og hydrogenproduksjon for eksempel. Begge deler er særdeles strømkrevende, men går vel uansett dukken hvis ikke strømprisene tøyles. I realiteten finnes fortsatt ingen grønn løsning fri for negative konsekvenser. Hva med måtehold inntil vi finner hensiktsmessige måter og metoder?

Det snakkes om at verna vassdrag må bygges ut, ikke når men hvilke. Norges naturvernforbunds miljømagasin fra 2019 utreder at oppgradering av nåværende kraftverk vil gi opp til 30% økt strømproduksjon. Ethvert fornuftig menneske ville prioritert dette alternativet. Dessuten kan el-kraft frigjøres gjennom besparende tiltak som etterisolering og tilskudd til solceller. Elektrifisering av sokkelen må snarest legges død. Det kablene koster blir lagt på nettleia, det vil si strømkunden. Dessuten hjelper ikke tiltaket kloden det fnugg. Gassen blir solgt og svidd av om før, bare et annet sted.

Kraftkrevende produksjon av bitcoin og andre unødige aktiviteter bør totalforbys straks. Skal tro hvor mye strøm som ville vært spart hadde de smarte strømmålerne sendt signaler en gang i døgnet, uka eller måneden heller enn konstant? Databehandling forbruker uhyre mye elektrisitet. Grønn omstilling betyr ikke å forbruke mer, men derimot å forvalte klokt. Hvem har interesse av at alt digitaliseres i rasende fart? Hvem tjener på det?

Tragisk nok øker utvinninga av olje og gass. Nittifire felt er i drift, tjue til funnet og fem nye startet opp. Flere kan det bli i følge Olje og Energidirektoratets direktør, som ikke tar hensyn til naturens tålegrense eller levende veseners overlevelsekår. Nylig slo EUs klimaovervåkningtjeneste fast at 2021 var det femte varmeste året på rad. Vi er ved å bli kokt langsomt, men rådende markedskrefter slenger på flere pinner og ignorerer brannslukking.

Strømkrisa blir Aps ildprøve. Vil de tjene framtidige produksjonskår samt ivareta de private husholdningene? Eller forbli forblindet i troa på markedsmakt? Omfordeling av kapital betyr å bøte på et dysfunksjonelt system. Statsministerens strategi er å øke krftproduksjonen, han sier det stadig Men hva hjelper det? Nåværende krise er jo av strukturell art. Dermed må strukturene endres. Hvis ikke vil forbrukerne måtte punge ut uhørte summer til staten samt noens spekulative lommer på toppen av all annen beskatning.

Nå snakkes det om å bygge ut verna vassdrag, ikke om men hvilke. På sikt må vannkrafta atter bli et fellesgode, som vernes av vern som aldri kan fjernes. En rimelig fastpris er foreslått. Dessuten setter de med mest de største klimafotavtrykkene. Derfor er høy pris på privat overforbruk nødvendig. Både strøm- og nettleieselskap bør atter samles under statlig drift og kontroll. I realitetenbetaler forbrukerne for utbygging, forbedring og vedlikehold av nettet, samt kabler og smarte strømmålere vi aldri har bedt om. Dermed burde det være folkets eiendom. Når nettselskapet Elvia informerer om at høye strømpriser har mangedoblet selskapets kostnad for strøm som har gått tapt i kraftnettet og at nettleia av den grunn må opp, er det virkelig på tide med et realitets-ettersyn.

Det sørgelige er at hadde styresmaktene fulgt lovene de selv har vedtatt, ville ikke land og folk opplevd denne kraftkrisa.

Energiloven «skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.»

Vannfallsrettighetsloven § 1 sier at: «Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå».

Til sist lov om pristiltak § 2: «Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige. Heller ikke må det kreves, avtales eller opprettholdes forretningsvilkår som virker urimelig overfor den annen part eller som åpenbart er i strid med allmenne interesser.»