«Det finns et tydligt före och ett efter 24.februar 2022”

Det var budskapet fra Socialdemokraterna i Sverige den 11. April. Partiet har starta en sikkerhetspolitisk dialog som sannsynligvis vil ende med at Sverige og Finland sammen vil søke om å bli medlemmer i NATO.

I dokumentet som er utarbeida av partiet som grunnlag for partidialogen i første halvdel av mai, konstateres det at perioden med fred og stabilitet i Europa etter slutten på den kalde krigen, nå er over. Russlands krig er et angrep på heile den europeiske sikkerhetsordninga. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen er uforutsigbar og risikofylt for Sverige og landet nærområde.

Socialdemokraterna har erkjent at den russiske invasjonen av Ukraina har endra Sveriges sikkerhetspolitiske situasjon på en grunnleggende måte. Den nye virkeligheten gjør det nødvendig å formulere en ny sikkerhetspolitikk. En politikk hvor fleire hundre års alliansefrihet avvikles til fordel for medlemskap i en militær allianse.

Der sosialdemokratene i Sverige og Finland har vist at de besitter evne til nødvendig nyorientering, har begge nestlederne i SV gjort det klart at de ikke er til å rikke. De fastholder at Norge må melde seg ut av NATO.

I Klassekampen for 26. april argumenterer nestleder Torgeir Knag Fylkesnes for en nordisk forsvarsallianse som alternativ til NATO-medlemskap. Han meiner at en slik allianse vil ha tilstrekkelig militær styrke til å motstå et russisk angrep.

I en situasjon hvor det var uaktuelt for Finland og Sverige å bli medlemmer i NATO, kunne det være reelt å diskutere ei nordisk forsvarspakt som alternativ til norsk NATO-medlemskap. Men det framstår som virkelighetsfjernt å løfte fram dette alternativet når både Finland og Sverige etter alle solemerker vil være opptatt som nye medlemmer i NATO allerede til høsten.

Fylkesnes argumenterer også med at «amerikansk nærvær nær den norske grensa til Russland er mykje meir provoserande for Russland enn det tilfellet er om norske styrkar gjer det same.» Han meiner også at nye medlemsland i NATO har vært med på å øke spenninga i Europa.

Det er egna til forundring at Fylkesnes, sjøl etter Russlands angrep på Ukraina, prøver å holde liv i forestillinga om at tilstedeværelse av allierte soldater under militærøvelser i Norge skulle «provosere» Russland. Det samme gjelder fortellinga om at land som har søkt trygghet i NATO etter oppløsninga av Sovjetunionen, har bidratt til økt spenning.

Det virker som Fylkesnes ennå ikke har forstått hvilket regime som har vokst fram i Russland under Putins ledelse. Dette regimet har ikke oppstått som noe svar på trusler fra Vesten. Russland har ikke vært trua av Vesten. Og det er ikke Putin som skal ha lov til å bestemme våre vegvalg. Eller som Socialdemokraterna i Sverige sier det i sitt debattgrunnlag for ny sikkerhetspolitikk:

«Ryssland har steg för steg utvecklat ett fientligt förhållningssätt till väst och undergrävt den europeiska säkerhetsordningen. Invasionen av Georgien 2008, annekteringen av Krim 2014 och aggressionerna mot östra Ukraina som pågått sedan dess visar också att Ryssland varit och är redo att använda våld för att nå sina politiska mål.

Den ryska statsledningen framförde i december 2021 ett antal krav som i praktiken underkänner den europeiska säkerhetsordningen och rätten för Europas länder, inklusive Sverige, att fritt göra sina egna vägval. Sverige och andra berörda länder har varit tydliga i sina svar: Alla länder väljer själva vilka säkerhetspolitiska samarbeten man ingår i. Det finns ingen plats för intressesfärer i Europa.”

Dersom SV vil bli tatt på alvor i den sikkerhetspolitiske debatten framover, må partiet legge dødt ideen om norsk utmelding av NATO. Partiet må i stedet ønske Finland og Sverige velkommen som nye medlemmer.