Statnett har i særklasse størst ansvar for strømpriskrisen i Sør-Norge. Ønsker Statnett også å være en pådriver for mer vindkraft på land?

Det kan se slik ut. På Statnetts Høstkonferanse 9. november ble innledningsforedraget om kraftbalansen, «Nok produksjon til ny industri og elektrifisering?», holdt av Ståle Gjersvold. Han er konsernsjef i TrønderEnergi og styreleder i Norwea, vindkraftbransjens interesseorganisasjon.

Gjersvold var frontfigur da TrønderEnergi bygde ned Frøya med vindturbiner. TrønderEnergi er en av eierne i «Fosen vindpark», samt i flere andre vindkraftverk. TrønderEnergi drifter «Roan vindpark», et av de vindkraftverkene Høyesterett dømte som bygd ulovlig. Statnett fant dermed en innleder til temaet så langt fra nøytral ekspertise på energibehov og energiproduksjon som det vel er mulig å komme.

Olje-og energiminister Aasland omtalte mer vindkraft på land slik: «Vi har gjenopptatt konsesjonsbehandlinga av vindkraft på land. Vindkrafta på land er en veldig god mulighet for å sikre mer produksjon og produksjonskapasitet. Det er enkelt å bygge ut. Det er omdiskutert, ja. Men det er enkelt å bygge ut, og det er billig kraft å bygge ut.»

Konserndirektør Gunnar Løvås presenterte Statnetts nye kortsiktige markedsanalyse, for 2022-27. Konklusjon er at vannkraftlandet Norge går mot et kraftunderskudd i 2027 på 2 TWh for landet samlet. Løvås oppsummerte slik: «Vi ser at forbruket øker masse, og vi går mot et kraftunderskudd rimelig kjapt.»

Løvås unnlot å nevne at rapporten også viser at vi i løpet av 5-årsperioden skal sende ytterligere 9 TWh strøm fra land til elektrifisering av sokkelen. Ifølge Equinor vil dette koste opp mot 50 milliarder kroner. Storparten av regningen sendes norske husholdninger via sokkelskattesystemet. Denne strømmen kommer i tillegg til de 9 TWh-ene som allerede går til sokkelen.

I 2027 vil vi da sende 18 TWh strøm fra land til sokkelen. Ingen kan dokumentere at dette gir noen positiv global klimaeffekt. De norske utslippene av CO2 går selvsagt ned, men den globale effekten er trolig solid negativ. Når norske politikere lar dette skje, er det nok dessverre fordi det nettopp er norske politikere som har bestemt dette! I realiteten et grotesk utslag av en forfeilet klimapolitikk, drevet fram av det som tidligere statsminister Stoltenberg advarte imot og omtalte som det miljø-industrielle kompleks. I dag er en bedre betegnelse det klima-industrielle kompleks.

Den «løsningen» Løvås hadde for å skaffe fram mer kraft var at «- - da er jo beslutningene om å satse på havvind og tillate vind på land utrolig viktig, og det må skje rimelig fort.»

Om den konkrete utviklingen de kommende årene, sa Løvås bl.a. dette: «Om noen få år skal vi ha mange flere fabrikker, og vi skal mate den nye energien, fra vindkraft i praksis, enten det er norsk eller det er nabolandenes vindkraft. Det går ganske greit i energiregnestykket, men problemet blir når det ikke blåser. Det må vi løse på en eller annen måte.»

Så forteller Løvås om hvor store problemer andre land har på dette området, før han fortsetter slik: «- men Norge er jo så utrolig heldig stilt. Vi kan ganske enkelt doble eller tredoble effektinstallasjonene i kraftverkene våre, og det er vi veldig opptatt av å fortelle viktigheten av, og at man må finne løsninger for å gjøre det mulig.»

Ifølge Statnett krever altså økte mengder vindkraft på land, også vindkraftimport, at vannkraftverkene våre må oppgraderes med mye økt effektkapasitet. Ikke fordi de skal produsere mer strøm i løpet av året, men fordi de skal fungere stadig mer som backup for vindkraft når vinden stilner. Dette innebærer økt «effektkjøring» av kraftverkene, noe som betyr stadig av/på i raske skiftninger. Det er ekstremt negativt for liv og artsmangfold i vassdragsnaturen.

For å få dette til må det investeres stort i vannkraftverkene våre, men altså ikke fordi produksjonen av strøm der skal økes. Det betyr nødvendigvis svekket lønnsomhet for vannkraftverkene, gitt at vindkraftverkene ikke pålegges å dekke kostnadene. Den som tror at dèt vil skje, tror nok også på julenissen.

Løsningen på energiutfordringene, fra Statnett og statsråd er i sum dette: Mer ny produksjon, og mer nett! Statnett hadde ikke funnet plass på konferansen til det som uten sammenligning mest effektivt kan redusere behovet for mer produksjon og mer nett, og som kan frigjøre flere ganger så mye strøm som over 1300 vindturbiner i norsk natur nå produserer: Energieffektivisering!

Statnetts styreleder Nils Kristians Nakstad fikk avslutte konferansen. Heller ikke han nevnte energieffektivisering. Godt gjort,- siden Nakstad er administrerende direktør i Enova! Forklaringen ligger imidlertid åpent på Enovas egen hjemmeside. Der blir direktør Nakstad presentert som den som har styrt Enova bort fra energieffektivisering og inn mot nye produksjonsteknologier!