Galskap. Overtramp.Tragisk. Pinlig.

De negative karakteristikkene sitter laust i innlegget til Rødts stortingsrepresentanter Sofie Marhaug og Geir Jørgensen på Nordnorsk debatt den 9. juni. Ikke i et nødvendig oppgjør med de mange nei som eget parti har flagga i forbindelse med krigen i Ukraina: Nei til norske våpenleveranser. Nei til at Sverige og Finland får bli medlemmer i NATO. Og fortsatt nei til norsk medlemskap i samme organisasjon.

Nei, det som har falt Marhaug og Jørgensen tungt for brystet, er at Staten har trådt inn som partshjelper i skjønnssaka for Helgeland tingrett om utbygging av vindkraft på Øyfjellet i Mosjøen.

I skjønnssaka har Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt bestridt gyldigheten av konsesjonsvedtaket om utbygging av vindkraftanlegget. Da denne konsesjonen er innvilga av Staten, vil skjønnsrettens avgjørelse av gyldighetsspørsmålet kunne få betydning for Statens egen rettsstilling. Det har sammenheng med at vindkraftanlegget vil være ferdig utbygd og i drift før det foreligger en rettskraftig avgjørelse i skjønnssaka.

Det er dette faktum som ligger til grunn for at Staten har trådt inn som partshjelper. Noe Staten har fått medhold i både fra Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Reinbeitedistriktet har tidligere prøvd å stoppe utbygginga av vindkraftanlegget på Øyfjellet ved å begjære midlertidig forføyning. Det har de ikke fått medhold i. Verken av Oslo tingrett eller Borgarting lagmannsrett.

Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt har til sammen 5 vinterbeitesoner. Ingen av disse sonene ligger innenfor planområdet til vindkraftanlegget på Øyfjellet. Men én av de 5 sonene har ei flyttlei som går gjennom planområdet. Det som har vært og er stridstemaet mellom reinbeitedistriktet og vindkraftutbyggerne, er hvilke konsekvenser utbygginga vil ha for denne flyttleia. Reinbeitedistriktet hevder at flyttleia blir stengt og at det ikke vil være alternative flyttleier som kan benyttes. Dette er vindkraftutbyggerne og Staten uenig i.

Gjennomsnittlig reintall for Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt har de siste 10 åra ligget på i underkant av 1700. I samme periode har årlig slaktekvantum vært på ca. 4,9 tonn.

I 2020 var slaktekvantumet for reinbeitedistriktet 9.291 kg. Kiloprisen for reinkjøtt var 81 kr i Nordland dette året. Det gir en produksjonsverdi på ca. 753 tusen kroner.

Heile Nordland reinbeiteområde utgjør ca. 70 årsverk. Hvis man fordeler disse årsverka på reinbeitedistriktene i fylket etter reintall, vil Jillen-Njaarke ha 9 årsverk. Kjøttproduksjonen per årsverk for dette reinbeitedistriktet vil dermed ha en verdi på ca. kr. 84.000.

Reinbeitedistriktet er dermed ikke i nærheten av å levere en kjøttproduksjon som det er mulig å leve av. Det er statstilskudd og erstatninger som er grunnlaget for at reindrifta eksisterer.

For Nordland reinbeiteområde utgjorde i 2020 summen av statstilskudd og erstatninger 35,3 millioner kroner. Fordeler man denne summen etter reintall, vil Jillen-Njaarkes andel utgjøre 4,3 millioner kroner. Det betyr at reineierne i distriktet i 2020 fikk tilskudd og erstatning fra Staten som var nesten 6 ganger høyere enn verdien av kjøttet de klarte å produsere.

Med en så lav inntektsandel fra selve produksjonen, ville enhver anna næring for lengst ha vært avvikla. Men reindriftspolitikken er ikke av denne verden. Det handler ikke om næring, men om kultur. Og kulturen kjenner angivelig ingen offentlig prislapp.

1,2 TWh. Så mye fornybar miljøvennlig kraft vil de 72 turbinene på Øyfjellet produsere når vindkraftverket kommer i drift. Det er Mosjøens hjørnesteinsbedrift – aluminiumsverket – som skal forsynes med denne kraftproduksjonen. En produksjon som vil dekke 1/3 av verkets totale kraftbehov.

1,2 TWh er ufattelig mye kraft. Det dekker faktisk kraftbehovet til 2/3 av alle innbyggerne i Nordland. Og med en kraftpris på 50 øre per KWh, vil verdien av denne produksjonen være på 600 millioner kroner årlig.

Denne kraftproduksjonen er Rødt på strak arm villig til å ofre. Hvis det er noe som fortjener karakteristikken galskap, så er det en slik politikk.