Eivind Salen fra Motvind skriver i Nordnorsk debatt at Norge har nok kraft og at vi ikke trenger vindkraft. For det første så er det feil. Norge trenger mye mer fornybar energi i framtiden. Det er det to hovedårsaker til; behovene for klimatiltak og ny industri. For det andre, så handler kraftbehovet også om ha kraft til riktig pris og tid.

La meg først begrunne hvorfor Norge trenger mer kraft. Omtrent halvparten av energiforbruket i Norge er fossilt. Det må erstattes med fornybar energi for at vi skal nå våre klimamål og gjøre vårt for å stanse klimaendringene. Noe av kraftbehovet kan møtes med energieffektivisering, men langt fra alt. I tillegg må vi ta innover oss at også resten verden går gjennom den samme energiomleggingen. Det betyr at Norge må erstatte store inntekter og mange arbeidsplasser innen olje og gass. Da trenger vi ny og grønn industri, for eksempel produksjon av batterier, ammoniakk eller hydrogen. Eller grønn stålproduksjon, som det er lansert planer om i Salten. Felles for disse prosjektene er at de trenger ren og rimelig kraft til riktig tid. Her er vindkraft på land den teknologien som er best egnet.

Nord-Norge har i dag kraftoverskudd, men det skal bare en industrietablering til før det er borte. Derfor må det ny kraftproduksjon til i landsdelen, og den må innfri tre mål for å bidra best mulig til etablering av nye arbeidsplasser.

Norge trenger rikelig med fornybar kraft

For det første må kraftproduksjonen bidra til rikelig med ren og fornybar energi. Vi trenger mye, og nøyaktig hvor mye som trengs, defineres av ambisjonene om klimatiltak og ny industri. Planer om framtidig kraftutbygging må også ta innover seg at vi skal beholde dagens overskudd, som er på rundt 15 TWh nasjonalt i et normalår. Årsaken til det, er at vi kan ikke planlegge med en fornybar og væravhengig kraftforsyning som går i null.

Statnett forventer at det norske forbruket vil øke med 19 TWh de neste fem årene. Norwea anslår at det trengs minst 45 TWh i ny kraftproduksjon fram mot 2030. Dette er basert på Energy Transition Norway 2021, en rapport utarbeidet av DNV på oppdrag fra Norsk Industri. Til sammenligning har Norge brukt 140 år på å bygge ut de om lag 150 TWh vi i dag har av kraftproduksjon.

Norge trenger kraft til industrivennlig pris

For det andre må kraften produseres til riktig pris. Vindkraft er den kraftproduksjonen som har lavest produksjonskostnader over levetiden og leverer strøm til en god pris – ikke minst i form av industrikraftavtaler. For eksempel har Alcoa i Mosjøen kjøpt all kraftproduksjon fra Øyfjellet for 15 år fram i tid. Ordningen med elsertifikater ble avskaffet i 2021 og nye prosjekter på land kan nå bygges uten subsidier.

De siste årene er det bygd ut mye ny kraft i Norge, takket være vindkraften. I 2020 ble det satt i drift 7,1 TWh ny kraftproduksjon, hvor av 6,1 TWh var vindkraft. I 2021 ble det satt i drift 3,1 TWh ny kraftproduksjon, hvor av 1,7 TWh var fra vindkraft. Realiteten er at Salens prinsipielle motstand mot vindkraft, fører til stans i kraftutbyggingen. Det er bekymringsfullt, uansatt om du tenker på klimaendringene, utviklingsmulighetene i Nord-Norge eller strømprisen.

Norge trenger ny kraft som er klar i tide

For det tredje må kraften være på plass til rett tid. Det vil blant annet si før industrien er etablert andre steder eller klimamålet i 2030 er brutt. Det er gode grunner til at Norge skal støtte teknologier på utviklingsstadiet, som for eksempel flytende havvind, men vi må samtidig benytte oss av de teknologiene som gir fornybar energi i tide. Vindkraft på land er en slik teknologi – moden og rimelig. Det er derfor industrien selv er tydelig på at den trenger landbasert vind og at jeg tidligere har omtalt vindkraft som den nye industrikraften i Nordnorsk debatt.

Ja til de gode prosjektene, nei til de dårlige

For å dekke kraftbehovet samtidig som vi tar vare på naturen, må vi ta i bruk alle tilgjengelige former for fornybar energi, i tillegg til en storstilt satsing på energieffektivisering. Grunnholdningen må være at vi vurderer hvert enkelt prosjekt, og sier ja til de gode prosjektene. De dårlige skal vi selvsagt si nei til, men det er dumt å kategorisk avvise en bestemt teknologi på autopilot, slik Salen gjør med vindkraft.

Regjeringen og Stortinget har en langt mer balansert og fornuftig holdning. Nå legger myndighetene opp til et nytt konsesjonssystem hvor kommunene involveres i utbyggingen og lokal aksept er en forutsetning for å få bygge. I tillegg har kunnskapsgrunnlaget om vindkraft og påvirkning på naturen blitt styrket de siste årene. Norge er godt skodd for å ta stilling til nye vindkraftprosjekter.

Salen skriver følgende om Lebesby i Finnmark på tampen av sitt innlegg: «Gi gjerne de herlige menneskene som bebor disse fantastiske områdene alt hva de måtte be om i statlige overføringer…». Det er ikke slik vi skaper bærekraftige samfunn og utvikler levedyktige landsdeler. Det gjør vi ved å legge til rette for trygge jobber, gode inntekter og lønnsomme bedrifter!

  • Norwea Norsk Vindkraftforening er en organisasjon som skal fremme utbygging av vind-, bølge- og tidevannskraftverk i Norge ved å arbeide for gode rammevilkår for ny fornybar energi og ved informasjonsarbeide. Organisasjonen ble stiftet den 27. april 2006. (Wikipedia)