Gå til sidens hovedinnhold

Vindkaft og rein i Narvik - varsku eller ulverop?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det slår ikke feil. Hver gang det er forslag om et tiltak i utmarka nord for Dovre, ropes det ulv av hensyn til reindrifta. I en kronikk på Nordnorsk debatt den 1. februar er det forsker Jan Åge Riseth som bruker roperten for å advare mot vindkraftutbygging i Narvik.

Vindturbinene på Skitdalshøgda har ifølge Riseth hatt store negative konsekvenser for Gielas reinbeitedistrikt. Og ytterligere utbygging vil angivelig bety kroken på døra for reindrifta.

Nygårdsfjellet vindpark består av 14 vindturbiner rundt Skitdalsvatnet like ved Europaveg 10. De 3 første turbinene kom på plass i 2006. De 11 siste ble bygd i 2011. Vindparken produserer strøm tilsvarende normalforbruket til 5.200 husstander.

Hvis Riseth si fortelling hadde hatt rot i virkeligheten, skulle man forvente å finne tydelige spor av vindturbinene på virksomheten til Gielas reinbeitedistrikt. Tall for denne virksomheten finner man i de årlige rapportene «Ressursregnskapet for reindriften». Jeg har sett på tallene. Men jeg har ikke vært i stand til å finne tegn til de negative virkningene som Riseth beskriver i sin kronikk.

Reintallsutvikling

I 2004 – to år før de tre første vindturbinene kom på plass – var reintallet for distriktet 1.203. I 2006 var reintallet økt til 1.333. Og i 2007 – året etter at turbinene var kommet i drift – var tallet økt ytterligere til 1.480.

De siste 11 turbinene kom på plass i 2011. Fra 2011 til 2012 økte reintallet med over 300 til 1.557. Siden da har tallet økt ytterligere. Høyeste tall var i 2019 med 1.722. Dette er siste året hvor det foreligger sikre tall.

Det er vanskelig å finne noen harmoni mellom Riseths påstand om vindturbinenes ødeleggende virkninger for reindrifta og det faktum at distriktets reintall har økt med ca. 43 % fra 2004 til 2019.

I samme periode økte reintallet for Troms reinbeiteområde (som Gielas tilhører) med 14 %. Gielas hadde således ei økning i reintallet som var 3 ganger så stor som gjennomsnittet for reinbeitedistriktene i Troms.

Kalvetilgang

Utvikling i årlig kalvetilgang er en viktig indikator for å vurdere reindriftsnæringas økologiske og økonomisk bærekraft.

For Gielas var kalvetilgangen (antall fødte kalver i forhold til simler) 91 % i 2000, 80 % i 2005, 91 % i 2010, 96 % i 2018 og 89 % i 2019. Disse talla gir intet belegg for at etableringa av vindkraftanlegget har påvirka kalvetilgangen negativt. Med unntak av det siste året har også Gielas ligget over gjennomsnittet for Troms reinbeiteområde når det gjelder kalvetilgang.

Slaktevekter

Slaktevektene er også en sentral indikator for å bedømme bærekrafta til reindrifta. Utviklinga i slaktevekter for Gielas de siste 25 åra gir heller ingen indikasjon på at vindturbinene i området har hatt noen negativ effekt.

I 1996 var slaktevekta for kalv for Gielas 22,8 kg. Det var et halvt kilo under gjennomsnittet for Troms. I 2019 var slaktevekta 22,6 kg. Det var 0,8 kg over gjennomsnittet for Troms.

I de mellomliggende åra har kalvevekta for Gielas i gjennomsnitt ligget på omtrent samme nivå. Største endring fra et år et anna var det fra 2012 til 2013 da vekta økte fra 20,5 kg til 24,9 kg. Vindturbinene produserte strøm i begge disse åra.

Forskning

Riseth påstår at erfaringene Gielas har gjort med vindturbinene, er heilt i samsvar med forskinga omkring vindkraftanlegg og reinsdyr: At rein forlater områder der den ser vindkraftanlegg, at bruken reduseres av arealer i fleire kilometers avstand.

Foreliggende forskning viser resultater som er atskillig meir nyansert. I NINA-rapport 1305 «Vindkraft og reinsdyr – en kunnskapssyntese» fra 2017 oppsummeres forskninga som følger:

«Ved to av de undersøkte vindkraftanleggene i Sverige og i en ny studie fra Norge har en funnet at reinsdyr har redusert bruk av områder innenfor 3-5 km fra slike anlegg. Samtidig er det gjennomført en studie i Sverige og tre undersøkelser i Norge som ikke har dokumentert redusert arealbruk i nærområdet til vindkraftanlegg. … Disse avvikene skyldes både topografi, beiteforhold, nærhet til annen infrastruktur og design/gjennomføring av de ulike undersøkelsene.»

Litteratur og rapporter om vindkraftanlegg/anna infrastruktur og rein er også gått nærmere etter i sømmene i artikkelen «Rangifer within areas of human influence: understanding effects in relation to spatiotemporal scales» av Kjetil Flydal m.fl. fra 2018. Artikkelen påviser hvordan årlige variasjoner kan føre til gale konklusjoner om effektene.

Det som de fleste forskerne synes å være enige om, er at det er menneskelig aktivitet og nivået på dette som påvirker reinsdyrene mest. Det betyr at under anleggsperioder finner man mer tydelige negative effekter enn i driftsperioden.

Meirarbeid og klimaansvar

Riseth er også opptatt av at Gielas reinbeitedistrikt er påført meirarbeid etter at vindturbinene kom. Men om så skulle være tilfelle, kan jeg ikke seg at det er noe tungtveiende argument mot ytterligere vindkraftutbygging.

For hva er det reelle alternativet til å unnlate å bygge ut vindkraft i Norge? Hvordan har Riseth tenkt å skaffe den krafta vi trenger for å fase ut bruken av fossil energi hvis man skal la være å bygge ut vindkraft? – Er det de verna vassdraga han vil åpne for ny utbygging?

Riseth er vel kjent med de negative konsekvensene det også vil ha for reindrifta om man ikke klarer å redusere klimagassutslippa. Vindkraft er en del av løsninga. Da burde det være en liten pris å betale om noen reindriftsutøvere blir påført noe meirarbeid.

Eller er også Riseth av samme oppfatning som sametingsråd Silje Moutka – NSR sin nye kandidat til vervet som sametingspresident – at samene er uten ansvar for klimasituasjonen og ikke er villig til å betale med naturressurser for å få redusert utslippa?

Kommentarer til denne saken