Dette har gjort Norge til et av verdens rikest land. Likevel står vi overfor en stor og nødvendig omstilling av landets økonomi. Omtrent halvparten av energien vi bruker i Norge er fossil. Den må erstattes med fornybar energi av hensyn til klimaet og eksisterende industri som trenger god tilgang på ren og rimelig kraft. I tillegg må inntekter og arbeidsplasser som i dag er oljebasert, vris over til noe nytt fordi det er global enighet om at verden må fase ut bruken av fossil energi. Da trenger vi nye arbeidsplasser, for eksempel innen produksjon av batterier og hydrogen. Disse industriene trenger også ren og rimelig kraft.

Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye kraft som trengs i Norge årene som kommer, men det er brei enighet om at det er mye. I «Langsiktig kraftmarkedsanalyse» anslår NVE at kraftforbruket øker fra 138 TWh i 2021 til et sted mellom 174 og 200 TWh i 2040. Størrelsen på forbruksveksten er avhengig av hvor mye ny industri som etableres hvor mye som elektrifiseres. Statnetts oppdaterte analyse viser også et stort kraftbehov. Den anslår et behov på 170 TWh allerede i 2030, blant annet på grunn av nye industriprosjekter.

De siste årene er det bygd ut mye ny kraft i Norge, takket være vindkraften. I 2020 ble det satt i drift 7,1 TWh ny kraftproduksjon, hvor av 6,1 TWh var vindkraft. I 2021 ble det satt i drift 3,1 TWh ny kraftproduksjon, hvor av 1,7 TWh var fra vindkraft. Nå er det full stans i behandlingen av søknader om ny vindkraft på land, og konsekvensen er altså at det nesten ikke bygges ut ny kraftproduksjon i Norge.

En energipolitikk med industriambisjoner må inneholde vindkraft på land, i tillegg til energieffektivisering og annen fornybar energi. Landvind er den produksjonsteknologien med lavest utbyggingskostnad i Norge. Det er derfor industrien ønsker vindkraft på land. I E24 den 31. januar skrev konserndirektør i Hydro, Arvid Moss at «landbasert vind vil være avgjørende for å sikre nok kraft fram mot 2030". I Helgelendingen den 26. november skrev energisjefen i Alcoa, Ole Løfsnæs at «… å tro at industriens konkurransekraft forblir sterk uten mer landbasert vindkraft fremstår for oss som helt virkelighetsfjernt». Mange av de siste industrikraftavtalene som er inngått i Norge, er gjort med basis i vindkraft.

Ta en titt over til Nord-Sverige, så ser vi sammenhengen mellom vindkraft på land og industri. Sverige har satset på vindkraft og det har skapt arbeidsplasser og utvikling. I Skellefteå er batterifabrikken Northvolt etablert, og bedriften ligger an til å bli en av Sveriges største arbeidsplasser. I den fraflyttingstruede byen Boden etableres det et stålverk. Med det kommer også ytterligere vekst og tilflytting. Det bygges hotell, skoler og barnehager. Dette kan vi også få til i Norge.

Må vi bygge vindkraft over alt i Norge for å få dette til? Nei, men det betyr at de gode prosjektene bør bygges. Utformingen av prosjektene må skje i tett dialog med lokalsamfunnet og på et solid kunnskapsgrunnlag. Regjeringen jobber nå med lovendringer som skal sikre lokal involvering og NVE har over flere år samlet inn kunnskap om vindkraft og natur. Når dette arbeidet er ferdig, er Norge godt skodd for å vurdere hva som er gode og dårlige vindkraftprosjekter. Da må vi gjenoppta behandlingen av søknader om ny vindkraft på land. På bakgrunn av dette kan vi skape arbeidsplasser og vekst, omtrent på samme måte som vannkraft og olje har gjort det fram til nå.