Som kjent har Høyesterett enstemmig, i Storkammer med 11 dommere, avgjort at tillatelsen til bygging av de to vindkraftverkene Storheia og Roan i Trøndelag ble gitt i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27. Hvis regjeringen nekter å akseptere dommen, vil det utfordre maktfordelingsprinsippet. Så her bør «den fjerde statsmakt» - media - følge godt med.

I en annen sak har vi nettopp fått demonstrert at media er viktig. Uten Adresseavisens avsløring av den nå avgåtte stortingspresidentens kreative tolkning av reglene for pendlerbolig, hadde hun nå stått i spisen for Stortingets «granskning» av de bestemmelsene hun selv hadde omgått!

NRKs Lars Nehru Sand kommenterte saken på NRK-nettet under tittelen «Makta under politietterforskning». Der skrev han bl.a: «Det viser at maktfordelingsprinsippet man snakker teoretisk om på statsvitenskapsforelesninger og i festtaler, faktisk fungerer.»

Fosen-dommen vil bli en ny test. Maktfordelingsprinsippet innebærer som kjent at vi har en lovgivende makt (Stortinget), en utøvende makt (Regjeringen) og en dømmende makt (Domstolene). I tillegg kommer så medienes uformelle, men svært viktige rolle med å se alle aktører i kortene. Den maktbasen vi kanskje snakker for lite om, er den vi kunne kalle den femte statsmakt: kapitalkreftene!

Og kapitalkreftene er en viktig aktør i den nye testen på hvor robust maktfordelingsprinsippet er. I det store bildet er Fosen-saken også langt viktigere for det politiske systemet, enn om noen stortingsrepresentanter har klart å tuske til seg pendlerleilighet i strid med regelverket. Så langt ser det utrolig nok ut som om den utøvende makt (Regjeringen) tar mål av seg til å overkjøre Høyesteretts dom i saken om krenking av samenes rettigheter.

Det åpenbart parallelle mellom vindkraftsaken og saken om Stortingets pendlerleiligheter, er spørsmålet om loven er lik for alle. Når Ola og Kari trår feil i møtet med komplisere regler, for eksempel i NAV-saker, da hjelper det lite å hevde at reglene er misforstått. Det hjelper heller ikke å si unnskyld, skylde på helseproblemer eller be om tilgivelse. Ifølge Dagens Næringsliv får sju av ti NAV-brukere som gjør feil i rapportering av antall arbeidstimer ubetinget fengsel, selv for relativt beskjedne beløp.

Det som opprører i Stortingssaken, er at mens Nav-brukere altså risikerer fengsel, gjør sjelden Stortinget mer enn å be om pengene tilbake. Det er nettopp den ulike behandlingen som opprører folk flest. I den saken er det bra at statsadvokaten har bedt politiet etterforske de sakene der Stortingets presidentskap og administrasjon åpenbart har sviktet.

Parallellen i vindkraftsaken er slående. Hvis en huseier har bygd en bod uten tillatelse og blir tatt, faller øksen hardt og ubønnhørlig: Riv! Hvis en hytteeier ved sjøen har bygd en aldri så liten brygge uten tillatelse, er dommen den samme: Riv! Så opplever vi det nesten utenkelige: Når Høyesterett dømmer to vindkraftverk på Fosen som ulovlig bygd, ser det nå ut til at den utøvende makt (regjeringen), som har gitt tillatelse til byggingen, ikke lar øksen falle like tungt som når en huseier eller hytteeier er dømt av det samme rettsvesenet, der Høyesterett er øverste instans. For her er det så langt ikke kommet noen ordre om å rive. I Fosen-saken skal olje-og energiministeren derimot «vurdere» hva som skal skje. Flere medier har på lederplass trukket den rimelig logiske konklusjonen: Riv vindkraftverkene! Framover vil forhåpentligvis mediene følge denne saken med like stor iver som den med pendlerleilighetene.

Her er vi dessuten, og ikke overraskende, nært innpå «den femte statsmakt»,- kapitalkreftene. Det kler en arbeiderpartidominert regjering svært dårlig at en klinkende klar dom i Høyesterett ser ut til å kunne bli underminert,- fordi den kan gi store tap for de eierne som står bak de ulovlig bygde vindkraftverkene, og der staten selv er den største eieren!

Skal vi virkelig få se at regjeringen overkjører Høyesterett, fordi det å rive turbinene blir for kostbart for kraftverkseierne? Det er Staten selv ved Statkraft (52,1%), Trønderenergi (7,9%) og Nordic Wind Power (40%). Hvor blir det i tilfelle av prinsippet om likhet for loven? Nordic Wind Power er for øvrig etablert av gjentatte ganger korrupsjonsdømte Credit Suisse.

Og hva med prinsippet om maktfordeling? Det snakkes i dag mye om at stadig flere til nå demokratiske land skrittvis går i autoritær retning. Allianser mellom autoritære politiske regimer og kapitalkrefter er som kjent heller ikke noe nytt i historien. Stikkord i dag er Tyrkia, Ungarn og Polen. Fellestrekket er nettopp at den utøvende makten, som kontrollerer det fysiske maktapparatet med hær, politi og fengselsvesen, skritt for skritt tar kontroll med både den lovgivende og den dømmende makten.

Nærmer vi oss virkelig å få se et eksempel på et skritt i en slik retning her i landet?