Russlands uhyrlige angrep på Ukraina får fram mange reaksjoner også i Norge. En av de siste er Randi Rønning Balsviks lettvinte omgang med hvordan andre land bør innrette seg i forhold til Russland, i hennes innlegg i «Nordlys» 18/5-22.

Hun bruker deler av innlegget sitt til å hylle tidligere statssekretær i Forsvarsdepartementet, Oddmund Hammerstad, for «hans solide stemme i norsk offentlighet». Med en tydelig kobling til hans tidligere militære bakgrunn er det underforstått en stemme vi kan stole på. Jeg er selv en eldre mann og har mye til overs for at de kan besitte mye god kunnskap, men jeg tror ikke Randi Rønning Balsvik har gjort et fornuftig alliansevalg i denne situasjonen.

Hammerstad er nemlig overhodet ikke noe godt sannhetsvitne i krigen mellom Russland og Ukraina. I et innlegg i Forsvarets Forum 20/12-21 skrev han at sannsynligheten for et russisk angrep på Ukraina var vesentlig mindre enn 50 %. Etter en slik skivebom har han senere ved flere anledninger uttrykt at Putin må få noen innrømmelser. Blant innrømmelsene han foreslår, og som Randi Rønning Balsvik ser ut til å støtte, er at Russland bør få overta områder med «..overveiende russisktalende befolkning, slik at Luhansk og Donetsk blir selvstendige republikker, og Krimhalvøya med sin overveiende russiske befolkning bli en del av Russland. Ukraina må bli en nøytral stat.»

Luhansk og Donetsk «rev seg løs» fra Ukraina i 2014, som «folkerepublikker», kan vi tro med en viss russisk støtte? Både i Luhansk og i Donetsk fylker var det små selverklærte «frihetsgrupper» som gjennomførte kuppet, og vi må være klare over at «folkerepublikkene» bare omfattet deler av fylkene. I en flytende krigssituasjon er det vanskelig å si hvor stor del dette gjelder i dag. I folketellingen i 2001 i Luhansk fylke uttrykte knapt 50 % av befolkningen at de var ukrainere, mens knapt 48 % så på seg selv som russere. Innbyggertallet i fylket er ca. 1 500 000, i Luhansk by ca. 400 000. Donetsk er større enn Luhansk, i fylket Donetsk bor det omtrent 4 200 000 innbyggere, i fylkeshovedstaden med samme navn bor det knapt 950 000 innbyggere. Nesten uansett målestokk er dette folkerike områder i Europa.

«Folkerepublikkene» er så langt bare godkjente av Sør-Ossieta, Abkazia, Cuba, Venezuela, Nicaragua og Syria, alle er vel det vi kan kalle «demokratiske bastioner»? Selv ikke Russland godkjente utbryterrepublikkene før 21/2-22.

Dette er altså områder som Hammerstad med et pennestrøk vil overføre fra Ukraina til Russland! Begrunnelsen hans skal være at dersom Putin «får noen deler», så blir han tilfreds. Hvordan Balsvik kan slutte seg til Hammerstad betraktninger er uforståelig. Det er nesten som å si at Hitler «burde ha fått beholde Sudetland, så hadde vi sluppet 2. verdenskrig». For de som har problemer med å orientere seg 85 år tilbake i europeisk historie var Hitlers okkupasjon og annektering av Sudetland fra Tsjekkoslovakia en del av opptakten til 2. verdenskrig.

Randi Rønning Balsvik går imidlertid lengre enn Hammerstad, og påstår at det er NATOs skyld at Russland har følt seg utsatt, nærmest slik at Russland har gått til forsvarskrig, på forhånd, mot Ukraina. Logikken må da forstås slik at Russland følte behov for å bygge opp en invasjonsstyrke på eget område, og i Hvite-Russland, på et sted mellom 130 000 og 150 000 mann, og så slippe denne løs på Ukraina. Ukraina rustet selvfølgelig opp egne styrker, men i et helt annet og mindre volum, det er jo tross alt et mindre land.

Russlands invasjon av Ukraina kom sikkert som en overraskelse på de fleste av oss, framgangsmåten har hele vegen vært grotesk. Dette gjelder både selve invasjonen, og den framferden russiske soldater viser mot sivile i Ukraina. Randi Rønning Balsvik tar imidlertid heller fatt i USAs «…flere enn 800 militærbaser rundt om på kloden.» Høflig sagt er dette virkelig å stikke hodet i sanden!

Jeg tipper regjeringene i Sverige og Finland har et annet syn enn Randi Rønning Balsvik på behovet for å «holde seg til venns med Putin», eller kanskje hun mener at andre skal svelge kameler på våre vegne?