Midt i det som kan fremstå som påtrengende berøringsangst etter terrorangrepet i Oslo sist helg, er Unge Høyres leder Ola Svenneby et lyspunkt.

I Aftenposten tar han et velbegrunnet oppgjør med de som hevder voldelige angrep som blir utført og begrunnet med religion, slett ikke har noe med religion å gjøre.

Svenneby har rett, en av de som tar feil er stortingspresident Masud Gharakhani (Ap). Han har i etterkant av hendelsen skapt et inntrykk av at vold oppstår i et vakuum, nærmest av seg selv, uten en bakgrunn eller årsak.

Erfaringer viser det motsatte, at vold nettopp har sitt opphav i ideologi og religion. Hvis ledende norske politikere overser dette, kan det bli oppfattet som uttrykk for manglende vilje til å peke direkte på verdier og miljøer som står i motsetning til vårt åpne samfunn.

Det er vanskelig å forstå hva ignoransen omkring dette egentlig skyldes. Men faktum er altså at den mest alvorlige trusselen mot de skeives trygghet ikke kommer fra den brede majoriteten i det norske samfunn, som har tatt store sprang i riktig retning de siste tiårene. Men som en skygge fra middelalderen gjennom islam.

Selvfølgelig finnes det en mengde muslimer som både er liberale, opplyste og tolerante. Også i Norge. Men undersøkelser viser at homofobien i Vest-Europa er markant mer utbredt blant muslimer enn andre grupper. I muslimske land er tallene enda mer nedslående.

Det er i dag ti muslimske land som har lovfestet dødsstraff for homofili. Og for bare noen dager slo politiet i den tyrkiske storbyen Istanbul hardt til mot Pride-paraden, etter at lokale myndigheter hadde lagt ned forbud.

Det skal sies at vi ser de samme problemene i europeiske land som Polen, Russland og Ungarn der kristendommen har sterkt fotfeste. Også i Norge ser vi utdaterte holdninger overfor homofile i konservative kristne miljøer. Ideologi som har sin rot i religion er fellesnevneren.

Men som Ola Svenneby presist peker på, når myndighetene i muslimske nasjoner med millioner av innbyggere rettferdiggjør henrettelser av homofile, trenger vi ikke bli overrasket over at noen tar saken i egne hender.

Disse erkjennelsene om den farlige miksen religion og ideologi kan utgjøre, er en forutsetning for dialog, endring og aksept av LHBT-rettigheter i Norge. Hvis man velger å foreta en avledningsmanøver gjennom unnvikelser, og om det skulle feste seg, kan det undergrave samfunnsdebatten og uenighetsfellesskapet. Da blir det også vanskeligere å finne kompromisser, med enda mer konflikt som konsekvens.

Ola Svenneby er en ung politiker, hans modige advarsel i kampen mot intoleransen bærer bud om at fremtidens ledende opinionsdannere forhåpentligvis ikke vil gå de samme omveiene som dagens generasjon ledende politikere. Uansett partifarge.