Svalbard er norsk territorium, men øygruppa er underlagt spesielle bestemmelser gjennom Svalbardtraktaten.

Traktaten som ble underskrevet i 1920 bestemmer Norges «fulle og uinnskrenkede høihetsrett» over Svalbard, inklusive Bjørnøya, og at norske lover og regler gjelder for området.

Men borgere og selskaper fra alle traktatland har lik rett til adgang, opphold og næringsvirksomhet på og rundt Svalbard. De skal kunne blant annet drive fiske, fangst og annet på like vilkår.

Det er 44 traktatland som får anledning til å benytte seg av naturressursene som tilhører Svalbard.

Men det gjelder bare i utstrekning av territorialfarvannet – altså 12 nautiske mil fra grunnlinjen rundt kysten av Svalbard.

Det bestemte Høyesterett etter et søksmål fra det latviske rederiet SIA North Star Ltd.

Rederiet ble opprinnelig dømt etter havressursloven for å ha fisket snøkrabbe på Svalbards kontinentalsokkel i 2017.

Norge, og regjeringsadvokaten Fredrik Sejersted, tolker havressursloven slik at landet har enerett over egen kontinentalsokkel. Den avgrenses til 200 nautiske mil fra grunnlinjen. Dette gjelder kontinentalsokkelen rundt Svalbard også.

Det latviske rederiet søkte i 2019 norske myndigheter om lov til å fiske i området, men fikk nei. De fikk derimot ja fra EU, som med det utfordret utstrekningen av Svalbardtraktaten.

Norske myndigheter mener det er Norge og ikke EU som bestemmer hvem som har lov til å fiske på norsk kontinentalsokkel.

Høyesterett gir Norge rett i en ny dom. Det bestemte Høyesterett mandag i denne uken, da de behandlet et sivilt søksmål fra det latviske rederiet. Dermed fastslår høyesterettsdommen at Svalbardtraktatens geografiske virkeområde ikke gjelder utover territorialfarvannet.

Dette har vidtrekkende konsekvenser. Det gir Norge enerett på alle ressurser på kontinentalsokkelen, ikke bare fisk.

Dersom dommen hadde gått i latviernes favør, ville Norge måtte dele på ressursene som befinner seg på Svalbards kontinentalsokkel med 44 traktatland.

Denne saken berører også kjernen i EUs forhandlinger med Norge om rett til fisken i fiskevernsonen rundt Svalbard.

Høyesterettsdommen er derfor svært viktig, en god avklaring på norsk suverenitet, og full seier for regjeringsadvokat Sejersted.

Det etterlater ingen tvil om suvereniteten og at Svalbard er norsk territorium.