Fylkesråd for utdanning, og fylkesleder i Troms og Finnmark SV, Bjarne Rohde, meldte nylig at han hadde blitt sykemeldt. På Facebook fortalte han at årsaken er en tilbakevendende depresjon.

Det er viktig å berømme hans åpenhet. For Rhodes egen del var det personlig riktig å stå offentlig frem med sin sykdom. Grunner for sykemelding er privat helseinformasjon, som man ikke må føle seg forpliktet til å dele med andre mennesker. Men når han først tok valget om å dele, så er det oppmuntrende å se at Bjarne Rhode har blitt møtt med stor forståelse.

I tillegg til det personlige perspektivet, sender Rhode også et viktig signal som politiker.

Det er mulig å stå i arbeid med en psykisk lidelse. Og det er mulig å komme tilbake til jobb etter en sykemelding for psykisk lidelse.

Som en person i et viktig tillitsverv bidrar Rhode til å fjerne stigma rundt psykisk helse og arbeidsliv.

Da Kjell Magne Bondevik (KrF) fortalte at han var sykemeldt fra statsministerjobben for en depresjon i 1998 ble han en foregangsperson. Etterhvert kom han tilbake til politikken og har innehatt mange viktige verv.

Fabian Stang (H) har også vært åpen om plager med angst og depresjon, og understreket gjennom flere intervjuer at det ga ham større ballast som politiker. For som han sa - det er større verdi i å ha noen som har slitt med depresjon i politikken, enn bare å ha supermenn og superkvinner.

Selv om Rhode ikke er den første politikeren som står offentlig med sin psykiske lidelse, så kommer han med en nødvendig påminnelse om at stigma og ubehag rundt omtale av psykisk helse fortsatt eksisterer.

Personer med psykiske helseproblemer utgjør en stor andel av mennesker som er utenfor arbeid i Norge, selv om mange av dem har et sterkt ønske om å være i jobb. Mange kvier seg for å være åpne om sin helse. Arbeidsgivere kan være skeptiske til å ansette dem.

Samtidig viser Folkehelseinstituttets undersøkelser at mellom 16-22 prosent av oss vil få psykiske helseproblemer i løpet av et år. 20 prosent av alt sykefravær i Norge skyldes psykiske lidelser.

Ikke alle føler at de kan ta seg råd til, eller har overskudd til, å være åpen om sin psykiske helse. Derfor er det viktig å fremheve dem som kan.

Større åpenhet vil uten tvil bidra til et stadig mer inkluderende arbeidsliv.