Nils Kvisgaard i Folkeaksjon for lukkede oppdrettsanlegg kritiserer høylytt regjeringens havbruksstrategi der vi staker ut kursen for hvordan vi kan legge til rette for bærekraftig vekst i havbruksnæringen for de neste 10-15 årene. Ikke overraskende mener Kvisgaard lukkede anlegg er det eneste saliggjørende.

I strategien legges føringer på hvordan vi sammen – næringsliv, forskningsmiljøer og myndigheter – skal løse utfordringene vi står overfor og gripe nye muligheter.

Verden trenger mer mat, og vi kan og bør produsere mye mer mat fra havet. Også FN peker på det i flere rapporter. Jeg mener Norge som en av verdens største sjømatnasjoner har et ansvar for å legge til rette for enda mer, bærekraftig produsert sjømat. Samtidig kan vi skape enda flere lønnsomme, private arbeidsplasser i distrikts- og kyst-Norge.

Strenge miljøkrav

Oppdretterne har i dag strenge krav de må forholde seg til. I regelverket setter vi klare grenser for hva som kan aksepteres av påvirkning fra oppdrett. Skal næringen vokse betydelig må de også finne bedre løsninger knyttet til lakselus, rømming, fiskevelferd og utslipp.

Det skjer en enorm teknologiutvikling i næringa. Denne utviklingen gir større variasjon i både anleggstyper og hvor anleggene kan plasseres. Dette legger regjeringen til rette for gjennom blant annet utviklingstillatelser, havbruk til havs og landbasert oppdrett.

Lakseoppdrett har også et lavt klimaavtrykk sammenlignet med annen animalsk matproduksjon. En dreining mot mer sjømat, samtidig som vi gjør tiltak for å ytterligere redusere klimautslippene fra denne sekto­ren, vil kunne befeste oppdrett som en fremtidsrettet matproduksjon med lave klimautslipp.

Pålagte årlige miljøundersøkelser viser at det stort sett er stabile og gode forhold under oppdrettsanleggene i Norge, til tross for at produksjonen har økt. Vi skal likevel arbeide for bedre kartlegging av det marine miljøet og forbedring av regelverket, slik at risiko for overbelastning av det marine miljøet kan reduseres ytterligere.

Vi trenger ulike teknologiske løsninger

Ulike teknologiske løsninger for anlegg vil kunne tilpasses de lokale forholdene langs hele kysten. Derfor må vi ha en bred teknologisk utvikling, ikke bare fokusere på lukkede anlegg, slik Kvisgaard gjør. Jeg mener det er viktig at vi har en teknologinøytral tilnærming til myndighetskrav og vilkår for vekst i produksjonen.

Lakselus og rømt oppdrettslaks utgjør i dag de største truslene mot villaksen. Dette var noe av bakgrunnen for at lakselus ble en indikator i trafikklyssystemet. Vi jobber stadig med å videreutvikle trafikklyssystemet. Det er, som også Kvisgaard påpeker, for mange fisk som dør i merdene. I strategien kommer vi derfor med flere tiltak som kan bedre oppdrettsfiskens helse og velferd.

Ung og lovende

Norsk havbruksnæring er fortsatt ung, men har på kort tid utviklet seg til å bli en betydelig næring i Norge. På bare 50 år er havbruksnæringen i dag blitt en av våre største eksportnæringer med rundt 9.000 sysselsatte bare i primærleddet. I tillegg skaper næringen mange arbeidsplasser i form av tilknyttede aktiviteter.

I fjor ble det produsert og solgt rett i underkant av 1,5 millioner tonn norsk oppdrettsfisk, med en samlet førstehåndsverdi på rundt 69 milliarder kroner. Næringen har bidratt til at både staten, fylkeskommunene og ikke minst havbrukskommuner har fått store inntekter de siste årene.

Norge har et stort fortrinn med vår langstrakte kyst, god logistikk og en høyt utdannet befolkning. La oss ikke la dette fortrinnet gå fra oss, men heller løse utfordringene sammen, og gripe de mulighetene dette gir.