Kvinnehelse er mer enn bare graviditet og fødsel. Dette står selvsagt sentralt i det vi tenker på som kvinnehelse, men kvinnehelse er så mye mer. SV hilser derfor velkomment utfordringa fra Norske Kvinners Sanitetsforening om behovet for økt fokus på kvinners helse.

Det er en rekke sykdommer som rammer menn og kvinner ulikt, både i forekomst og ut fra symptombilde. Kunnskapen om hvordan slike sykdommer rammer kvinner er relativt ukjent fordi forskningen som er gjort har vært av, for og på menn. Dermed øker sannsynligheten for at symptomer hos kvinner feiltolkes og behandling kommer i gang seinere enn nødvendig. Det er for eksempel helt ulike symptomer på hjerteinfarkt hos kvinner enn hos menn. Kunnskapsgrunnlaget for hvordan sykdommer opptrer ulikt hos kvinner enn hos menn må forbedres.

Det er også en rekke sykdommer og tilstander som kun rammer kvinner som det er for lite kunnskap om, både hos folk flest, men også i helsetjenesten. Slike tilstander blir dermed ofte tabubelagte, og i mange situasjoner kan disse sykdommene føre til stigma fordi det går direkte utover kvinners mulighet til å delta i arbeidsliv og i sosialt liv. Slike tilstander, som f.eks. endometriose og vulvodyni, medfører derfor mye skam for dem det gjelder.

Heldigvis er det flere som snakker åpent om livet med endometriose, noe som er med på å løfte denne tilstanden som en folkesykdom vi har alt for liten kunnskap om. Likevel er vi langt fra å være i havn med denne og andre plager. Fortsatt blir jenter og kvinner som har endometriose tilbudt p-piller som eneste tiltak mot å dempe blødningene og smertene. Hvorfor må kvinner utsette seg for hormonell behandling som kan medføre relativt store bivirkninger? Det er fordi vi ikke vet hva som vil fungere fordi det ikke er forska nok på det.

Når det kommer til p-piller og andre hormonelle prevensjonsmidler er, som kjent, alle disse for kvinner. Forskninga på tilsvarende preparater for menn har hatt laber interesse og dermed lite finansiering. Igjen ligger svaret i at det har vært forska for lite på hormonell prevensjon for menn, selv om det gjøres noe forskning med lovende resultater. Men denne typen forskning er kostbar, og å skulle få prevensjonsmidler for menn ut på markedet krever store investeringer og, ikke minst, vilje. Det vil også kreve en holdningsendring om at det ikke bare skal være kvinnen som må leve med økt risiko for blant annet blodpropp som følge av bruk av hormonelle prevensjonsmidler.

Så lenge denne skjevheten opprettholdes, vil hvorvidt folk får sitt behandlingsbehov dekket fortsatt være avhengig av hvilket kjønn de har. Derfor er kampen for kunnskap om kvinnehelse også en likestillingskamp, hvor uvitenhet og stigma må nedkjempes med informasjon og holdningsendring. SV vil jobbe for at bevilgningene til forskning, kompetanseheving og behandling av kvinnerelaterte sykdommer økes, samtidig som vi er nødt til å sikre at helsetjenestene i hele landet har tilstrekkelige ressurser til å avdekke og behandle typiske kvinnesykdommer. Bare slik kan vi sikre full likestilling og reelt like muligheter for alle kjønn.