Pandemien grep inn i livene våre på mange områder, ikke minst i arbeidslivet. Nå når samfunnet gradvis åpner opp, ser vi at noen endringer kan være kommet for å bli, ikke minst i jobbhverdagen. Økt bruk av hjemmekontor er en av disse. Både arbeidstakere og arbeidsgivere har fått mange ulike erfaringer med ordningen, både fordeler og ulemper.

For arbeidsgiver kan det være mye å spare på å ikke ha store fysiske lokaler. Mange ansatte ønsker mer hjemmekontor enn før pandemien, de setter pris på den økte friheten som hjemmekontor kan gi. Noen beskriver det som et gode på linje med lønnsøkning. Et spørsmål er om hjemmekontor kan være et gode som gir fortinn i konkurransen om arbeidskraft, eller er et godt virkemiddel for god helse og økt produktivitet. Mange bedrifter planlegger for mer bruk av hybridkontor, der hjemmekontor synes å bli en del av den nye normalen.

Samtidig kan det være betydelige ulemper med ordningen både for ansatte og for arbeidsplassen. Pandemien har avdekket hvor forskjellige forutsetninger ansatte har i egen bolig for å ha gode forhold på hjemmekontoret, og hvor effektiv man kan være der. Hjemmekontor utfordrer også skillet mellom jobb og fritid. Mange spørsmål har også vært stilt om hvordan rettighetene i arbeidslivet fungerer på hjemmekontor og hvor mye det forplikter arbeidsgivere på utstyr, arbeidsmiljø, sykemelding, forsikring og yrkesskade. Økt bruk av hjemmekontor er en stor og sannsynligvis langvarig endring i arbeidslivet, som krever avklaringer og endringer i regelverket. Det ble derfor i vår lagt ut et forslag fra regjeringen til høring om ny forskrift for hjemmekontor.

Disse endringene i arbeidslivet bør være så kunnskapsbasert som mulig. Pandemien har gitt store muligheter for forskning på området, og kunnskapen øker. Men i hvilken retning peker resultatene? Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har gjort en gjennomgang av forskningsstudier om sammenhengen mellom hjemmekontor arbeidsmiljø og helse. (Nr. 3 / Årgang 22 (2021) / STAMI-rapport / ISSN nr. 1502-0932)

I deres rapport understrekes det at det er svært mye man ikke vet om effektene av hjemmekontor. De fleste studiene var heller ikke slik at de de kan si noe om årsakssammenhenger eller hvilke mekanismer som betyr mest. Det er også generell usikkerhet knyttet til hvor mye man kan overføre av erfaringer fra koronakrisen til en mer normal hverdag over lengere tid. Det er ikke mange studier fra nordiske forhold, og det mangler god kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer som krav, kontroll og forventninger. Behovet for kunnskap om arbeidsmiljøet har sjelden vært større.

Jobbtilhørighet er også en viktig faktor i arbeidslivet. Arbeidsplassen er jo et sted for sosiale relasjoner, fellesskap, kreativitet, inkludering og kunnskapsoverføring. Det trengs mer kunnskap om hvordan hjemmekontor over lengere tid kan skape en gruppe som er ”innenfor” og en som er ”utenfor”, blant annet når det gjelder muligheter for påvirkning og forfremmelser.

Det store spørsmålet mange arbeidsgivere spør seg er hvor mye hjemmekontor som er mest gunstig. Noen av undersøkelsene i rapporten tyder på at en viss mulighet for hjemmekontor i uken kan være gunstig for produktiviteten, men ikke som en mer omfattende ordning. Oversiktsrapporten antyder at ansatte med komplekse arbeidsoppgaver opplevde større jobbtilfredshet på hjemmekontoret, men med dårligere balanse mellom jobb og fritid. Denne balansen er viktig for de ansattes helse. Noen studier i rapporten viser at frivillig ordning med hjemmekontor ble oppfattet som positivt, men mange av studiene er gjort i tvangssituasjonen under koronakrisen. Det viser hvor viktig det er å fortsette å forske på dette området også under mer normale forhold.

Bedriftene som nå tar avgjørelser om hjemmekontor har altså et svært begrenset kunnskapsgrunnlag. Kjørereglene må finne en god balanse mellom frihet og styring og ta høyde for stor usikkerhet og individuelle forskjeller, som familie- og bosituasjon. Det kan være klokt å lage en prøveperiode først, og så evaluere.

Uansett må det være attraktivt å komme på jobb. Godt arbeidsmiljø gir god helse og godt arbeid. Det er et norsk fortrinn, og det må ivaretas i den rivende utviklingen vi kan stå overfor. En god balanse mellom jobb og fritid må ivaretas. Det er enda for tidlig å slå fast med stor sikkerhet hvordan hjemmekontor og hybridkontor vil fungere på sikt. Derfor er det viktig med mye god forskning som kan evaluere tiltakene og gi premisser for en god innretning av denne nye siden av arbeidslivet.