I vinter satt vi alle klistret til TV-skjermen og så Isak Dreyer fra Bodø gå til topps i serien «Norges tøffeste». Vi husker spesielt finalen når tunge tømmerstokker skulle slepes, vi lot oss imponere av hans kreativitet og evne til å tenke ut praktiske løsninger rundt oppgavene, noe som konkurrentene rett og slett ikke var i nærheten av å kunne matche. Hvorfor? Jo, fordi Isak er en praktiker, han er rett og slett et skole-eksempel (pun intended) på hvor viktig det er å ha evner til å løse problemstillinger i praksis, og ikke etter en innlært formel fra en skolebok.

Kjære ungdommer, Nord-Norge trenger flere som Isak. Vi trenger flere fagarbeidere!

Behovet for at våre jenter og gutter velger et yrkesfaglig utdanningsløp for å bli fagarbeidere er enormt, men da må VI må legge til rette for at dette er et reelt valg og at det er et valg uten bismak eller stigma i forhold til myten om at ungdommene som velger et yrkesfaglig utdanningsløp ikke er «flinke nok», eller ikke har gode nok skoleevner til å kunne velge en lang høyskoleutdanning. Dette uheldige «synet» på yrkesrettet utdanningsløp er kommet som et resultat av det enorme fokuset som har vært de siste 10-15 årene på at «alle» måtte gå for et alternativ med høyere utdanning. De elevene som av ulike grunner ikke orket tanken et langt skoleløp, eller de elever som hadde noen utfordringer knyttet til skolegangen, fikk et medfølende blikk fra lærer eller rådgiver på grunnskolen og rådet om å ta en yrkesrettet utdanning. Dette er jo en uhyre uheldig vinkling fordi det er ingenting som tilsier at de som velger å gå ut i yrkesrettet utdanningsløp ikke kan, eller har evner til å ta en høyere utdanning, om de skulle ønske det. Et høyere utdanningsløp via teknisk fagskole kan man ta når som helst, etter bestått fagprøve.

En av de store hemskoene for utvikling av Nord-Norge er mangel på arbeidsfolk med rett kompetanse. Vi har sett det spesielt godt nå under korona-krisa når landet stengte ned, og tilgangen på midlertidig utenlandsk arbeidskraft stoppet helt opp. Hele næringer gikk nærmest i knestående over natta.

Det er både et paradoks og en tragedie at et av temaene som ofte går igjen i politiske debatter er frafall i skolen. Vi har altså et arbeidsliv som skriker etter folk, samtidig som noen faller helt utenfor. Hva om disse to tingene kunne vært sett litt mer under ett, og at man hadde sett litt mer på hvorfor? Kan det tenkes at det er måten skolen er lagt opp på i dag der den høyere utdanning kanskje vektlegges i overkant mye? Eller er det at elevene som faktisk velger yrkesrettet utdanning, opplever skolen som lite relevant i forhold til det yrket de ønsker seg?

Vi trenger derfor et fagarbeiderløft og en mer praktisk skole. Våre praktisk anlagte ungdommer må få møte en skole som passer for dem og hvor de opplever mestring fremfor en håpløs følelse av å ikke passe inn eller strekke til. Mange av dagens skoler har også et skrikende behov for oppdatert utstyr på yrkesfaglinjene, slik at opplæringen blir mer relevant i forhold til den realiteten de møter ute i arbeidslivet

Arbeiderpartiet vil at alle de som velger yrkesfag skal få læreplass, og få fullført utdannelsen sin ute i bedriftene. For vi ser at mange av de som ikke fant mening i tilværelsen i klasserommet finner seg selv og sitt kall i livet når de kommer ut på en ordentlig arbeidsplass. Og da må det være samsvar mellom antallet skoleplasser og tilgjengelige læreplasser. Så for å oppnå det målet må vi få på plass forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommunen og bedriftene. Også må vi bruke den offentliges innkjøpsmakt til å stille krav om lærlinger når bedrifter konkurrerer om offentlige anbud.

Arbeiderpartiet vil også forsterke lærlingetilskuddet for bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov, styrke stipendordningen. Arbeiderpartiet vil ha fleksible løp i flere utdanningsprogrammer der elevene får veksle mellom skole og arbeidsliv, samt en bedre oppfølging av ungdom i overgangen fra skole til læretid..

Skal vi lykkes med å rekruttere nok fagarbeidere i fremtiden krever det systematisk og koordinert innsats. En viktig jobb nå fremover blir å legge til rette for at både de unge og voksne får reell mulighet til å ta en yrkesfaglig utdanning. Dette må skje både gjennom gode, informerte valg i overgangen fra ungdomsskole til videregående, men også som ett alternativ til rekvalifisering som voksne. For det er ikke bare de unge som kan velge yrkesfag. Prosjektet «Menn i Helse» er et godt eksempel på hvordan man kan rekruttere voksne inn i et rekvalifiseringsløp til å bli helsefagarbeidere. Et klart eksempel på hvor viktig samarbeid mellom partene (NAV, Fylkeskommunen og kommunene) er for å sikre tilgang til kvalifisert arbeidskraft.