Det er riktig og fremtidsrettet av Støre-regjeringen, med høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i spissen, å øke antallet studieplasser i medisin ved Universitetet i Tromsø.

I år feiret vi at Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet er 50 år. Den historiske bakgrunnen for opprettelsen var nettopp mangelen på leger i landsdelen. . Stadig utkjempes politiske kamper for å styrke egne landsdeler på bekostning av andre, også ved opprettelse av nye studieretninger og utvidelser av antallet studieplasser i eksisterende studier.

At dagens regjering på halvannet år har opprettet 45 nye studieplasser i medisin i nord er et stort, viktig og riktig løft. Det utdannes ikke nok leger i Norge generelt, og i Nord-Norge spesielt. I dag er vi i en situasjon hvor nesten halvparten av norske medisinerstudenter tar sin utdanning i utlandet.

Jeg er enig i det styrelederen i Helse Nord og styrelederen ved UiT nylig skrev i en felles kronikk – at det ikke er riktig å etablere flere medisinerutdanninger ved flere universiteter, men å styrke de eksisterende fire medisinerutdanningene vi har i Norge i dag. De påpeker korrekt at en slik løsning vil kreve store ressurser og forsterke de rekrutteringsutfordringene man har i de eksisterende fagmiljø ved universitetene og i spesialist- og primærhelsetjenesten.

Historien har vist oss: Å øke innsatsen med å utdanne flere leger i nord, gjør at flere unge tar fatt på sin yrkeskarriere og blir værende i nord. Nøkkelen til et godt studieløp er å ta i bruk hele kapasiteten som både ligger på undervisnings- og praksissiden. Dersom vi skal nå denne ambisjonen, må vi både fremholde og utvikle Universitetssykehuset i Nord Norge som en spydspiss på forskning og utvikling av spesialiserte helsetjenester, og ha robuste lokalsykehus og primærhelsetjeneste i landsdelen. ‘

Å øke antall studieplasser for medisin i Tromsø er viktig for fremtidens helsetjeneste i nord. Det er også viktig for forskning og for å bygge opp faglige ekspertmiljøer ved Universitetssykehuset Nord-Norge.. Ikke bare trenger vi påfyll av mennesker med medisinsk utdanning, men vi trenger også store fagmiljø som unngår at vi ikke må reise til Oslo for å få behandling som på 70-tallet. Disse sårbare fagmiljøene må vernes mot oppsplitting, mot drenering til fagmiljøer i sør og mot økonomisk struping i budsjettkamper.

Derfor er mitt klare standpunkt at vi heller enn å etablere nye læresteder, bør øke satsningen på desentraliserte modeller i de eksisterende medisinutdanningene

Norge trenger flere leger og særlig Nord-Norge. Jeg er glad og takknemlig for at vi har en regjering som skjønner utfordringene i nord og gjør en storstilt satsing med totalt 45 nye studieplasser på medisin i nord.

Jeg hilser velkommen en opplyst debatt hvordan vi både kan og skal utvikle Universitetet og helsetjenester i nord, men la oss i fellesskap bidra til å både styrke medisinerutdanningen ved UiT og sikre at rammene for dette er mulig.