For å belyse behovet for et livssynsnøytralt bygg i Tromsø, ser jeg i to kronikker se nærmere på

1) Veien til det sekulære samfunn, om åndelighet, ritualer og tradisjoner.
2) Om behovet for et livssynsnøytralt bygg i Tromsø.

Dette var første kronikk:

Les også

Derfor trenger de av oss som ikke tror på en gud, også en "katedral"

Om ordet behov

Behov er det å ha bruk for noe, å behøve det. Mennesker har for eksempel behov for mat, og for å være sammen med andre mennesker. Man skiller ofte mellom biologiske og psykologiske behov.

Alle mennesker deler grunnleggende psykologiske behov for

  • Autonomi – dvs. føle seg fri til å gjøre ting av egeninteresse
  • Kompetanse – føle seg i stand til å fullføre ønskede mål
  • Tilhørighet – føle varm og positiv tilhørighet til andre mennesker

Om behovet for et livssynsnøytralt bygg i Tromsø

Hvorfor trenger vi et livssynsnøytralt seremonibygg i Tromsø? Mitt svar er som følger:

Min hypotese er at de aller fleste av oss, uavhengig av tro og livssyn, ønsker å ha muligheten for å arrangere ulike seremonier ved viktige milepæler i våre liv, slike som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Så langt i vår historie, har det i all hovedsak vært kirka som har stått for disse arrangementene. Noen fordi de ville ha en kristen ramme rundt seremonien, andre fordi det var en helt naturlig del av vår kultur/tradisjon, det å bruke kirka ved slike anledninger.

Dette er imidlertid et bilde som er i sterk endring.

I en undersøkelse utført av Ipsos i 2022, svarte 51 % av de spurte, at de ikke trodde på Gud. Dette var første gang i historien at flere enn halvparten av den norske befolkningen svarte at de ikke hadde noen gudstro.

Andelen nordmenn som svarte at de trodde på Gud, falt fra 53 % i 1985 til 30 % i 2020.

En undersøkelse utført av Norstat viser at kun annenhver nordmann ønsker seg en kristen gravferds-seremoni, og borgerlig konfirmasjon vet vi trekker tusenvis av konfirmanter hvert eneste år.

I regi av Humanetisk Forbund ble det i tiårs-perioden 2012 til 2022, utført til sammen 6000 gravferds-seremonier, 6 300 vigsels-seremonier, 22 200 navnefester og 124 500 konfirmasjoner.

I kommunal regi ble det av Tromsø kommune gjennomført til sammen 200 vigsler i 2022.

Denne utviklingen forteller oss at seremonier og et åndelig liv selvsagt ikke kun er forbeholdt de som tror på en gud/en religion. Vi blir flere og flere i vårt samfunn som ikke tror på en gud, men som allikevel har et behov for seremonier og ritualer. Vi har, etter min mening, alle en åndelig side som trenger pleie, påfyll, inspirasjon og stimulans. De av oss som tilhører denne etterhvert så store «ikke-kristne» gruppen, trenger også et fysisk, et vakkert og verdig rom, der vi kan ivareta disse behovene. Ikke slik som i dag, der vi er henvist til et krematorium, en gymsal eller et lite bøttekott av et kontor på rådhuset.

Derfor trenger Tromsø et nybygg, en livssynsnøytral «katedral».

Mennesket har til alle tider, i alle kulturer, utført ulike ritualer når man har stått foran viktige hendelser i sine liv. Ulike ritualer og ulike tradisjoner er med på å hold et samfunn sammen, det er med på å skape identitet, skape felleskap og viktige sosiale bånd. Alle de som nå ikke lengere velger kirkerommet i denne forbindelse, mener jeg også har krav på en verdig, vakker og høytidelig ramme rundt livets viktige hendelser.

Jeg ønsker meg derfor en stor «borgerlig katedral», et vakkert og storslått praktbygg, gjerne tegnet av våre beste arkitekter. Et stort, moderne og estetisk vakkert bygg fylt av vakker kunst, kandelabre og gode, behagelige sitteplasser. Et bygg med stille og kontemplative rom, store som små, der ettertanken, roen og minnene våre kan få et frikvarter, der lys og håp kan tennes. Rom der vi kan minnes våre døde og kjære, der vi kan glede oss over livet, der vi kan ta en time-out fra hverdagens trivialiteter, kjas og mas.

Et bygg der kunst og kultur skal få lov til å stå i sentrum, et bygg som lever og ånder døgnet rundt, men også et bygg som ivaretar våre behov for ro, stillhet og ettertanke, slik som dagens kirker er så gode til.

Så er det noen som vil mene at vi allerede har et slikt bygg i Tromsø, og viser i den forbindelse til Sallir på Kvaløya. Sallir er primært et krematorium. Vegg i vegg er det laget et rom hvor borgerlige seremonier kan utføres. Selve rommet er, slik jeg ser det, på langt nær et rom som inviterer til høytid, verdighet og respekt. Til det ligner det alt for mye på hvilken som helst industri-hall her nord. Dessuten ligger selve bygget alt for langt utenfor sentrum, til at de kan ivareta de funksjonene jeg har beskrevet i mitt innlegg ovenfor.

I 2022 ble bygget benyttet 62 ganger, alle til begravelsesseremonier.

Et bygg, slik som beskrevet i denne artikkelen, er så vidt jeg vet, ennå ikke oppført i Norge. Mitt ønske er at Tromsø kommunestyre går i bresjen for å få et slikt bygg realisert.