Vi trenger Den nordnorske kulturavtalen

Silje Vollan Nilsen, Odne Stunes og Marta Hofsøy

Silje Vollan Nilsen, Odne Stunes og Marta Hofsøy Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den nordnorske kulturavtalen er en suksesshistorie som må fortsette, særlig i en usikker tid for kulturnæringen. Andre landsdeler bør se mot nord og lære av dette samarbeidet.

I snart 30 år har de nordnorske fylkeskommunene samarbeidet om en felles satsing på kultur gjennom Den nordnorske kulturavtalen. Visjonen er at det nordnorske kultursamarbeidet skal bidra til et profesjonelt kulturliv som er mangfoldig, inkluderende og med høy kvalitet. Kulturlivet skal være en drivkraft for utvikling og vekst i landsdelen og ha et internasjonalt perspektiv. Nå nærmer avtalen for 2018-2021 seg utløp, og det er på tide å se på hvordan vi gjennom avtalen kan fortsette å styrke kulturlandsdelen Nord-Norge de neste årene.

Nord-Norge er en ung kulturlandsdel med relativt små institusjoner som fremdeles er under oppbygging, men vår styrke er høy kompetanse og en utpreget delingskultur. Aktører i nord jobber på tvers av både kommunegrenser, fylkesgrenser og ikke minst landegrenser, med fokus på Barentsregionen og det sirkumpolare Arktis. Alle institusjoner forholder seg til kvensk og samisk språk og kultur. Det brede tilfanget av profesjonell kunst og kultur er blant annet et resultat av den nordnorske kulturavtalen.

Institusjonene som er del av Den nordnorske kulturavtalen er mangfoldige og med ulike nedslagsfelt og målgrupper. I koronapandemien har de vist en unik evne til å møte utfordringene og løse dem på kreative måter. Det er Festspillene i Nord-Norge, som har arrangert blant annet Post Pandemic gatekunstprosjekt, små og store herbarium og ikke minst festspillutstilling under strenge smitteverntiltak. Det er Pikene på broen, som har arrangert Transborder Cafè, hvor aktører fra reiselivs- og kulturbransjen i Nord-Finland, Nord-Norge og Nordvest-Russland deler erfaringer og muligheter i møte med koronarestriksjonene. Det er HATS, som har arrangert digitale møteplasser og nettkurs blant annet i revytekstproduksjon, teaterimpro og dukketeater med samarbeidspartner i Arkhangelsk. Til felles har de alle at de har et landsdelsdekkende oppdrag, er viktige aktører i kunst- og kulturlivet i landsdelen og representerer et bredt spekter av kulturuttrykk.

Den nordnorske kulturavtalen er en modell for utvikling av nasjonal kulturpolitikk. Her samarbeides det på tvers av grenser, forvaltningsnivå og sjanger. Avtalen viser at politisk ambisjon og handlekraft gjør at kunst og kultur får en viktig plass i samfunnsutviklingen. Dette gjør avtalen helt unik i nasjonal sammenheng – det finnes ikke tilsvarende.

I desember skal fylkestinget i Troms og Finnmark behandle saken om oppstart på forhandling av ny avtale. Vi ser fram til debatten, og gleder oss til den videre utviklingen av det sterke kulturlivet i nord. I en ellers usikker tid er forutsigbarhet og trygg finansiering viktigere enn på lenge. Vi trenger et stabilt og godt kunst- og kulturtilbud til befolkningen i landsdelen. Den nordnorske kulturavtalen har vært, og skal fortsette å være et viktig bidrag til et sterkt og mangfoldig kulturliv i nord.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken