Høyesterettsdommen sier ikke at vindturbinene må rives. Dette har Høyesterettsdommer Torill Øye sett seg nødt til å presisere etter dommen kom ut. Reindriften derimot, har selv tolket det slik at den må rives. Konsesjonene er ikke på noen måte dømt inndratt/fjernet. Dette kan løses med «avbøtende tiltak».

Det er vel egentlig utenkelig at vi skal rive et lysegrønt klimavennlig prosjekt til 6milliarder, i en tid hvor vi skriker etter energi i Norge og Europa?

Paradokset er for meg komplett når Greta Thunberg, selve ansiktet for kampen for det grønne skiftet, nå demonstrerer for å rive deler av Europas desidert grønneste kraft.

Nå kjemper altså vindkraftmotstandere, aktivister for det grønne skiftet - altså vindkraftforkjempere - og reindriftssamene side om side MOT vindkraften på Fosen.

Det fremstilles som brudd på menneskerettighetene, mens det i realiteten er en helt legitim kamp fra staten sin side om å blant annet ha styringsrett over norsk natur.

Dette er en maktkamp om prinsipper mellom reindriften og staten. Den konflikten har alltid vært der, og den har for oss i Troms og Finnmark blitt mer og mer synlig de siste årene. Reindriftssamene er frustrerte, men det er jaggu også øvrig befolkning i Troms og Finnmark, ja i Nord-Norge.

Prinsippsaker stopper utvikling av tomteområder til bolig, det stopper utvikling av nødvendig industri og det er til hinder for ny industri og nye arbeidsplasser i Troms og Finnmark.

Dersom Fosen-turbinene av en eller annen grunn skulle rives, og i verste fall også Karasjok vinner frem i rettssaken sin mot FeFo, så blir det i fremtiden enda vanskeligere å utvikle industri og arbeidsplasser i nord. Det blir enda vanskeligere å finne argumenter for å øke bosetting. Dette vil berøre alle som ikke er reindriftssamer negativt.

All ære til aktivistene som nå kjemper for sin sak. Det står det respekt av. Samtidig er retorikken som benyttes, "overgrep, brudd på menneskerett", mm. faktisk direkte feil! Den fører dog kanskje til at antallet motstandere blir mindre. Det er færre motstandere som tør stå frem, på grunn av frykt for å bli satt i bås, som en som ikke bryr seg om verken menneskerettigheter eller urfolk.

Maktkampen som pågår mellom reindriften og staten er særdeles viktig for befolkningen i nord. For oss som ikke er reindriftssamer og som ønsker å utvikle Nord-Norge til noe mer enn et turistmål, så er det svært viktig at det nå blir en bedre balanse mellom reindriften og all annen næring i nord.

Konfliktnivået, spesielt i Finnmark, er allerede svært høyt, og det er frustrerende lite forståelse å hente fra mange i sør. Husk. Dette handler ikke om vindmøller isolert sett. Dette er en kamp om næringsutvikling og industriutvikling i nord.

Jeg håper nå flere politikere lokalt og nasjonalt legger vekk frykten for å bli satt i bås, at de virkelig setter seg inn i disse konfliktsakene og hjelper oss i nord med å kunne få lov til å utvikle nordområdene i årene som kommer. Det får vi fint til uten verken å bryte menneskerettighetene eller på noen måte sette til side samiske interesser.

Vi skal leve side om side. Vi skal bistå AS Norge også i årene som kommer med å produsere olje og gass, ren energi, mineralvirksomhet, fiskeri og oppdrett. Dersom vi skal klare å bevare disse industriene, dersom vi skal ha folk i nord til å ivareta disse jobbene, så må mulighetene for utvikling legges bedre til rette.