Kjerkol får mye kjeft. Likevel legges planlagt nedskjæring i helsesektoren fram parallelt med dette. Kanskje bør en se på arbeidet bak. Kjerkol er politisk frontfigur for tiltakene, men det er embetsverket som over tid har planlagt dem.

Nå blir det mange eldre, men det visste embetsverkene da disse kullene ble født. De kunne jo telle. Så eldrebølgen i dag er ikke en overraskelse. Økonomien for å støtte en god eldreomsorg skulle et kompetent embetsverk kunne legge til rette for, til med for en urolig økonomisk, akutt situasjon.

Pensjonsfondet er et av de aller største i verden. De gamle i dag, og vi som kommer etter, skulle kunne ha egne egnede boforhold, med utsikt! Pleiere og aktivitører skulle glede og berolige etter behov. Ikke oppbevare, sulte og sløve med medikamenter, mens den gamle sitter i en ren og upersonlig binge og venter på leveringsdagen.

Enten er embetsverkene oppsatt med idioter og drittsekker, eller så har velferdsstatens paradoks skylden:

De som uten anstrengelse har lett for skole og vei inn i kontorstilling, har mistet kontakten med slit og fattigdom som var forholdene de gamle ble født inn i. De sloss for en bedre hverdag og velstand nettopp av den grunn. Men ingen husker noe av det lenger.

De som i dag har arvet evner for å komme lett til posisjoner, har aldri skjønt fundamentet for velferdsstaten. De som stille måtte streve, og som tok tillit til de ovennevnte for å administrere samfunnet som selvsagt, mens de selv slet fram produkter og reelle resultater, sitter igjen som sløve, redde gamlinger, uten krefter til å protestere lenger.

Vi skulle badet i god eldreomsorg i dag, betalt av nettopp pensjonsfondet. Kompetente styringsetater hadde sørget for det.