Olje- og energidepartementet har nylig sendt på høring forslag til endringer i EUs fornybardirektiv. Forslagene er knyttet til EUs arbeid med RePowerEU i tråd med EUs ambisjoner om å gjøre seg uavhengig av import fra Russland.

Endringene legger opp til mindre konsekvensutredning og raskere saksbehandling av bl.a. vindkraft. Den energipolitiske agendaen i forslaget er at EU innen 2030 skal nå målet om at 45 % av den samlede energien skal komme fra fornybar energi.

I realiteten medfører dette at det kan ta noen få år før vi får en storstilt utbygging av vindkraft i Nord-Norge, der interessene til lokaldemokratiet, naturvern og samiske rettigheter må vike.

Naturvernforbundet i Troms mener forslagene til endringer i fornybardirektivet er for vidtrekkende, og vil få store konsekvenser for prosessene rundt etablering av fornybar energi i Norge. Det er ikke tvil om at endringene vil medføre en betydelig svekkelse for lokaldemokratiet, naturvernet og de samiske interessene.

Vi mener for det første at hensynet bak endringen ikke er aktuelt for Norge, da vi med enkle grep, uten å måtte gjøre ytterligere inngripen i sårbare naturområder, kan nå dette målet.

Videre slik vi tolker endringene, vil direktivet legge opp til at selv om Norge i realiteten er innenfor målet om 45 % fornybar energi, må vi allikevel legge til rette for arealer som kan benyttes til fornybar energi for at EU som en helhet skal nå målet. Vi kan ikke se at det er noen begrensning i forslaget på hvor mye areal Norge må bidra med til fornybar energi, utenom sin egen forsyning. Dette er meget bekymringsverdig, og kan ikke være akseptabelt.

Endringene vil medføre en svekkelse i kravene til konsekvensutredning, som allerede i dag ikke er tilfredsstillende når det kommer til konsesjoner på fornybarhetsområdet. Dette vil høyst sannsynlig være med på å skjerpe motsetningene mellom sentrum og periferi, og være en svekkelse for lokaldemokratiet i Norge.

Det er nedfelt i endringene til fornybardirektivet at innen ett år etter at endringene er trådt i kraft skal Norge identifisere land- og sjøområder som skal benyttes til fornybar energi slik at EU samlet kan nå målene om energiforsyningen i EU. Videre legger direktivet til rette for en ytterligere hastebehandling av konsesjoner innenfor de områder som faller innenfor de såkalte «go-to areas». I disse områdene skal kraftutbyggingskonsesjoner kunne gis uten prosjektspesifikke konsekvensutredninger og som hastebehandlinger med saksbehandlingstid kortet ned til ett til to år.

Dette legger etter vårt syn til rette for en behandling, med stor risiko for en betydelig svekkelse av naturvernet, herunder både områdevern og artsvern. Vi kan ikke se at fornybardirektivet i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til områdevern og artsvern. Tvert imot tyder det på at naturmangfoldet må vike av hensyn til EUs behov for fornybar energi. Naturvernforbundet i Troms har forståelse for EUs behov for energi etter Ukraina-krigen og at Europa ønsker å løsrive seg fra avhengigheten av energieksport fra Russland. Dette kan imidlertid ikke bety at vi skal godta store inngripende i våre felles naturområder, for å forsyne Europa med energi.

Naturvernforbundet i Troms ser med bekymring på at heller ikke betydningen av intakte naturområder i nord er avklart i lys av behovet for å ivareta slike arealer midt i en pågående naturkrise. Naturen blir ytterligere nedbygd for hvert år og antallet natur- og dyrearter på rødlisten for kritisk truede arter er økende for hvert år. Vi er av den oppfatning at hastebehandling av «go-to-areas» for fornybar energi, med dens konsekvens for naturområdene i nord, ikke kan anses som forsvarlig naturforvaltning.

Endringene i fornybardirektivet vil tilsi at vi gir fra oss enda mer av kontrollen over Norges energimarked til Europa, og vil slik vi ser det forsterke problemene vi ser i dag med strømkrise og ikke minst arealkonflikter.

Når det gjelder faren for arealkonflikter, er vi av den oppfatning at fornybardirektivet ikke tar inn over seg Norges folkerettslige forpliktelser i de samiske rettighetsområdene. I Fosen-dommen av 11.10.2021 kom Høyesterett til at Norge hadde krenket landets folkerettslige forpliktelser overfor samene. Krenkelsen besto i at NVE og Olje- og energidepartementet hadde gitt konsesjon til bygging av vindkraftverk på beitene til to reindriftssiidaer på Fosen i Trøndelag. Byggingen av de to kraftverkene ble funnet å være i strid med sidaenes rettigheter etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 27. I ettertid av dommen har Olje- og energidepartementet uttalt i en pressemelding datert 27.10.2021:

Folkeretten er et statlig ansvar. Regjeringen skal sikre at statens folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk, ivaretas på Fosen. Dette er det ubestridte utgangspunktet for videre oppfølging av Fosen-saken.

Fosen-saken har ikke fått sin løsning. Olje- og energidepartementet har i et brev til Sametinget den 25.6.2022 vist til at de har satt i gang konsekvensutredninger i Fosen, men det er ikke fastsatt noen dato for når disse utredningene skal være klare. Sametinget og reindriften fortviler, og frykter at dette kan ta flere år. Samtidig som vindturbinene i Fosen går for fullt, og de samiske reindriftsrettighetene i området brytes for hver dag som går.

Hvis Olje- og energidepartementet nå går inn for å ratifisere endringene i fornybardirektivet før statens folkerettslige forpliktelser overfor samene er avklart fra deres side, vil det være direkte uansvarlig og et tydelig signal fra myndighetene om at de ikke har til hensikt å oppfylle de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som urfolk.

Naturvernforbundet i Troms er av hensynet til lokaldemokratiet, naturvernet og de samiske rettighetene i nord sterkt bekymret for de foreslåtte endringene i fornybardirektivet.

På vegne av Naturvernforbundet i Troms v/ styret