Vi i Norsk medisinstudentforening (Nmf) Tromsø setter stor pris på at politisk redaktør Skjalg Fjellheim også viser interesse for helsevesenet og legeutdanningen i nord, på samme måte som vi gjør.

Vi har nemlig de samme motivene og ønskene. Flest mulig leger, med samme gode grunnutdanning som resten av landet, utdannet i nord.

Les også

Sutringen i Tromsø kan føre til at muligheten til å utdanne flere leger glipper, og studieplassene forsvinner sørover 

Fjellheim har helt rett når han sier at desto flere leger som utdannes i nord, desto større er sjansen for at de blir værende. Vi i Nmf Tromsø ser problemet Fjellheim trekker fram. Vi har for få leger i nord, og for å få flere leger hit burde vi øke antallet som utdannes her. Paradokset er et faktum når det ikke er nok leger til å utdanne oss. Når vi, som UNN og Helse Nord, går ut og advarer mot de 30 nye plassene, burde det vise hvor stort alvor dette er.

Vi setter derimot ikke pris på motivene Fjellheim tillegger oss når vi belyser både praktiske, faglige og administrative utfordringer ved studiet vårt. Det hører ikke redaktørstyrte medier til å mene at meningsmotstandere driver en kampanje mot interessene til pasienter i nord.

I 2019 kom Grimstadrapporten. Den hadde som mandat å vurdere kapasitet og muligheter for å øke antall studieplasser eller studiesteder innenfor medisin i Norge. Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT spilte inn til utvalget at de maksimalt kunne ta imot 20-25 studenter.

Grimstadrapporten formulerte det slik:

«UiT har allerede, som del av helseregion Nord, en høy dekning av studieplasser per 100.000 innbyggere. Innspillene fra både universitetet og helseforetaket i regionen tilsier at de ikke kan håndtere en ytterligere økning, ut over de 25 plassene som er antydet.»

Det er utfordringene ved den praktisk-kliniske undervisningen og praksis i distriktet vi anser å være de aller mest problematiske. Ved UiT setter vi profesjonell kompetanse og pasientkontakt svært høyt. Med 116 studenter opplever vi allerede i dag at denne grunnpilaren settes på prøve. Vi har allerede fått 35 nye studieplasser siden det, og nå kommer altså enda 30 nye studieplasser.

Pionerånden som bygde opp studiet i Tromsø er her fortsatt, og den brenner for det samme som den alltid har gjort. Trolig er styringsstrukturene ved universitetet og store økonomiske utfordringer både ved UNN og UiT til hinder for et godt samarbeid mellom de to. Kvaliteten på den praktiske kliniske undervisningen er derfor i stor grad bygget på frivillighetsarbeid blant legene på UNN.

For at økningen av antall studieplasser ikke skal gå utover kvaliteten trenger man å frigjøre tid til leger som skal undervise oss. Dette er ikke mulig med dagens struktur og økonomiske situasjon. Å si ja til 181 studenter uten forbehold og uten at det foreligger noen gjennomførbar plan for hvordan disse utfordringene kan løses, er derfor ingen løsning.

Selvfølgelig ønsker vi at UiT hadde klart å sørge for/legge til rette for 181 medisinstudenter, for vi trenger alle leger vi kan få til nord. Men, vi har alle, uansett bosted, rett på samme kvalitet i helsetjenesten. Du skal være sikker på at du møter en lege som har fått like god opplæring uansett om du bor i Havøysund eller i Levanger. Det er også derfor vi sier i fra, fordi vi er redde det drives risikosport med kvaliteten på helsetjenesten i nord. Det er det ingen av oss som burde ønske velkommen.

Vi i Nmf skal i alle tilfeller, og som vi alltid har gjort, ta alle nye medisinstudenter i Tromsø godt imot ved studiestart i 2023.