Regjeringen ønsker at det skal utdannes flere leger i Nord-Norge, og bevilger nå penger til 30 nye studieplasser ved legeutdanningen ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Når disse studieplassene opprettes fra august 2023, vil antallet nye legestudenter ha økt fra 116 i 2016 til 181. Det mangler helsearbeidere, også leger, i hele Norge, og aller størst er mangelen i Nord-Norge. Vi vet at leger som utdannes i nord, også i stor grad blir i nord. Derfor er det svært positivt at antallet studieplasser øker hos oss!

Studentene, representert ved Norsk medisinstudentforening, har uttrykt bekymring for om kvaliteten på studiet vil kunne opprettholdes med en så stor økning i antallet studenter. Det er positivt at studentene, i likhet med oss, er opptatt av kvaliteten i utdanningen.

Nært samarbeid mellom UiT og UNN

Det er et nært samarbeid mellom Det helsevitenskapelige fakultet og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) om legeutdanningen. Mye av den praktiske, kliniske undervisningen foregår i dag i UNN Tromsø, med sykehusets leger som undervisere og veiledere. En stor andel av de som er ansatt ved Det helsevitenskapelige fakultet for å forske og undervise i medisinsk kliniske fag i Tromsø er også ansatt i UNN. I tillegg har helsearbeidere som er ansatt i universitetssykehuset undervisning, også for legestudenter, som en av sine oppgaver.

Den store økingen i antallet legestudenter medfører også store, økte undervisningsoppgaver for UNN. Vi har, særlig så lenge forhandlinger om nytt statsbudsjett har pågått, vært opptatt av å formidle til sykehusets eiere i Helse- og omsorgsdepartementet at det er krevende at det ikke også følger med finansiering av undervisningsoppgavene som UNN får når studenttallet øker. Det innebærer likevel på ingen måte at vi ikke er positive til økningen. Vi ser den som et stort løft for våre institusjoner og for hele landsdelen.

Gledelig fra helseministeren

Vi er glade for at Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol under sitt besøk ved UNN Tromsø nylig, lovet at hun og Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe skal være mer samkjørt i sine forslag fremover. Vi har godt håp om at dette innebærer at vi får finansiering også til helseforetakene for de økte studieplassene i kommende budsjettrunder. Vi er også glade for at Marit Lind, konstituert administrerende direktør i Helse Nord RHF har gitt tydelige signaler om at det regionale helseforetaket skal bidra.

Skal løse utfordringen

Det helsevitenskapelige fakultetet skal i nært samarbeid med UNN, de øvrige helseforetakene, Helse Nord RHF, primærhelsetjenesten og våre studenter nå starte planleggingen av hvordan vi i fellesskap skal legge opp legestudiet for å sikre og styrke kvaliteten i utdanningen også med et høyere studenttall. Vi er sikre på at gode prosesser med bred involvering vil gi oss løsninger som både er bærekraftige og av god kvalitet. Elementer som er naturlig å diskutere er blant annet organiseringen av praktisk klinisk undervisning, både i forhold til når det gis og hvor den gis. Økt bruk av moderne undervisningsmetoder med digitale løsninger og utstrakt bruk av simulering og ferdighetstrening er også elementer med viktig potensiale.

Viktig desentralisering

Alle medisinstudentene ved UiT tilbringer det meste av det femte studieåret i praksis, spredt på alle sykehusene og primærhelsetjenesten i Nordland, Troms og Finnmark. Også her vil det være naturlig å utforske hvordan vi kan tilrettelegg og organisere praksisperioden enda bedre. I dag er også sjette og avsluttende studieår desentralisert til Bodø, med 24 studenter pr år, og i Finnmark, med 12 studenter pr år. Med en økning i antallet studenter vil en desentralisering av sjette studieår til flere steder være aktuelle og gode løsninger, deriblant til UNN Harstad og UNN Narvik. Dette vil være et stort løft og bety mye for fagmiljøene i UNNs lokalsykehus i disse byene. Det helsevitenskapelige fakultet har også startet arbeidet med å utvikle et sjette studieår ved Helgelandssykehuset, og vil i tett samarbeid med Finnmarkssykehuset og Nordlandssykehuset se på ytterlige muligheter for desentralisering.

Det har vært stilt spørsmål ved om vi har god nok tilgang til undervisere, spesielt innen de kliniske fagene, for å holde dagens kvalitet. Som et ledd i å løse dette gjøres det nå et betydelig løft i antall bistillinger på UiT og i antall kombinerte legestillinger mellom universitetet og helseforetakene. Dette vil gi en total kapasitetsøkning av leger som er involvert i undervisningen og veiledningen av legestudentene.

Vi er grunnleggende positive til den store satsingen med flere studieplasser på legeutdanningen ved UiT, og har allerede startet planleggingen for å utdanne flere leger som Nord-Norge, Norge og verden trenger. Vi slutter oss til budskapet fra UiT-rektor Dag Rune Olsen og RHF-direktør Marit Lind i Nordlys: Dette skal vi fikse!