Gå til sidens hovedinnhold

Vi må stemme for ei ny regjering som vil tjene hele folket i hele landet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi lever med ei regjering som bruker sin politiske myndighet til å rasere Norge som en helhetlig nasjon. Det innebærer at hver liten dert i regjeringa skal få det som de vil i noen saker. Dette selv om deres parti bare så vidt har støtte nok til å komme over sperregrensen ved kommunevalget. Men enda verre er det at hele regjeringen synes å være enige om at hovedstadsregionen med tillegg av noen av de største byene, har fortrinnsrett til å forsyne seg både av statskassa og de ressurser som finnes rikelig spredt i distriktene i hele landet vårt.

Det er et fantastisk land vi bor i både når det gjelder natur og klima, og med rikelige mengder av resurser både på land og i havet. Det er også viktig å se at ressursene er rikelig fordelt over hele landet og havet utenfor. Men vi mangler ei regjering som setter sin ære i å gi hele folket i hele landet en likeverdig del av denne rikdommen.

Av ressurser kan vi først nevne fisken som gjennom alle tider har vært næringsgrunnlaget for folket som har bodd langs vår lange kyst fra nord til sør. Men med større båter og nye typer redskaper og teknisk utstyr ble det overfiske på de enkelte artene, og kvotedeling ble løsningen på kunne sikre de ulike artene mot overfiske. Men det ble en løsning der de store båtene med bruk som hadde stått for overfiske av lodda og dermed årsaken til problemene, fikk gratis kvote. Dette mens kyst- og fjordfiskerne som hadde båret de største følgene av selinvasjonen som følge av overfiske, måtte kjøpe kvote. Det kan vel godt sammenlignes med at tyver slipper straffen, mens de som blir bestjålet må svi.

Men sittende regjering nøyer seg ikke med det. De ser helt bort fra at fra uminnelige tider har fisken vært selve livsgrunnlaget for bosettingen langs kysten, og at dette gir det som kalles for «hevd». I leksikonet Lille fokus finner vi bl.a. om «hevd gjennom utøvd rådighet eller bruk i aktsom god tro i uavbrutt 20 år.» Men uavhengig av dette er det sittende regjeringens flere forsøk på å bruke kvotene som salgsobjekter til de som har penger nok til det, som svir mest. Et av forslagene fra regjeringa var at kvotene skulle selges på auksjon, der kvotene like gjerne kan havne hos rikmenn i Oslo som i storbyer i EU. Dette ble heldigvis avvist, men vi ser ei klar utvikling der kvotene havner på stadig færre hender. Ei utvikling som vi som bor langs kysten er sterkt uenig i.

Men havet gir også grunnlag for annen form for næringsvirksomhet, som oppdrett av laks og andre fiskearter. Det nevnes også utvinning av mat og medisin av planter som finnes i havet i nordlige strøk. Men vi ser at dagens regjering er svært åpen for å gi rettigheter til utnyttelse av disse ressursene til folk utenfra. Dette uten først å spørre folk som bor og har sitt liv og arbeid langs kysten om deres behov og ønske for videre utvikling. Det viser igjen en regjering som ikke er interessert i eller føler ansvar for den bosettingen vi har ved vår lange og gode kyst.

Olje og gass vil nok på tross av en ny energipolitikk fortsatt være en nyttbar ressurs i vår nære fremtid. Vi er stor takk skyldig til de politikerne som satt med makten da norsk olje- og gasseventyr startet. I motsetning til andre land i tilsvarende posisjon, sørget de for at det var staten og ikke enkeltmennesker, som satt igjen med den største gevinsten. Dagens regjering utmerket seg ved først å åpne Barentshavet for boring etter olje og gass. Det er det viktigste vekstområde for våre viktigste fiskearter, og da særlig torsk. Senere nektet regjeringen å åpne for ilandføring av gass og olje i Finnmark. Et godt eksempel på politikere som utøver sin makt som om de var valgt av Gud, og ikke av ydmykhet og respekt for dem de skal tjene gjennom de styringsorganene de har takket ja til å betjene.

Vi lever i et land med en masse ressurser som er rikelig fordelt over hele landet. Landet har et klima med veksling mellom lys og mørke og mellom kulde og varme, og gir oss mulighet til å bo på det stedet vi vil og bruke vår storslåtte og rene natur. Vi kan også utnytte de ressursene som finnes på stedet. Det vil si; dersom vår regjering og Storting vil det. Men regjeringa har tydelig vist at de vil tømme distriktene for folk, og vil at alle skal flytte til byen. I distriktene har vi masse frisk og rein luft og natur, og vi slipper å kjøre flere mil for å komme til hyttebyer for å nyte naturen.

Men nå står økonomiske idealister med støtte av politikerne klar til å utnytte vår natur for å bygge ut produksjon av strøm med vindmøller. Privatbilen, som er distriktenes transportmiddel fordi det er ulønnsomt å sette opp busser når politikerne har sørget for nedbygging av distriktene. Posten er en skygge av seg selv, og lokale kjøpmenn sliter og avvikler til fordel for kjøpesentrene i byen. Når alle offentlige og private serviceinstitusjoner blir fjernet, blir også viktig service borte. Det samme gjelder den effekten disse plassene hadde som møtesteder for en befolkning som var i slekt med hverandre eller kjente hverandre, og verdien av at tjenestemannen var kjent med både personen og de lokale forhold som det søktes hjelp til å ordne.

Men det kanskje verste regjeringen gjør med sin sentraliseringsiver, er den flytting av mennesker med kompetanse og status fra distriktene og til nærmeste større by. Vi finner i lokalhistoriene at det var nettopp disse som startet med å få i gang folkebibliotek, sangkor, idrettslag, musikkforeninger, undervisningstilbud og mindre foretak som ga arbeidsplasser m.m.

Vi må stemme for en ny regjering som ser at landet vårt er en unik gave til oss som lever og bor her, og setter som mål at alle som bor her skal ha like rettigheter til å styre sin egen kommune og at de offentlige tjenestene blir tilbakeført til også de små distriktskommunene.

Kommentarer til denne saken