Det at vi reflekterer rundt egne arbeidsmetoder er åpenbart et viktig arbeid, men vi mener det er høyst nødvendig å holde fokus på å være arbeidsomme og konstruktive, til fordel for å fronte sine egne meninger med høyest røst.

I lys av dette er det betimelig å minne seg på premisset for representantenes politiske virksomhet, vi er her fordi vi er folkevalgte. Vi er valgt inn av folket, som har tro på at vi kan gjøre en god jobb for våre regioner og for det samiske folket. Velgere har tillit til at akkurat vi kan gjøre en forskjell for det de synes er viktig.

Vi er også her med et mål om å styrke Sápmi og styrke samenes stemme i storsamfunnet. Hvis man ser enkelt på det, er vi alle her for samme grunn. Med mange forskjellige måter å nå målet på.

Sametingsrådet sammen med politiske rådgivere er også viktig å trekke frem, det er de som sitter på den største delen av ansvaret når det gjelder å utføre den politikken vi på sametinget har vedtatt. Det er også sametingsrådet som får mest tyn fra opposisjonen på det de angivelig ikke har gjort. Det fikk vi høre på talerstolen tirsdag formiddag, da rådets beretning ble behandlet. Mange av opposisjonspartiene tok ordet og lurte på hvorfor det ene og det andre ikke hadde blitt gjort.

Med på laget har Sametinget også om lag 150 ansatte i administrasjonen, som hver dag gjør en jobb for at vi skal få gjennomført det vi har vedtatt. Vi har ansatte som virkelig utgjør en forskjell for de samiske samfunnene, ved å være med på å drive, utvikle og styrke sametinget som institusjon. Det er de som stille opp på alle konsultasjoner, de som behandler stipendsøknader, de som gir tilskuddene, de som holder kontakt med kommunene og de som gjør det mulig for oss å gjennomføre plenumsmøtene. Det er de som gjør det mulig for oss representanter å stole på at sametingets arbeid går videre, også de ukene vi ikke er på tinget.

Men hva med alt sametingsrådet gjør? Og hva med alt vår administrasjon gjør? Hvor er anerkjennelsen de fortjener? Hvor er de gode ordene som et menneske trenger, for å holde motivasjonen oppe? Enhver arbeidstaker trenger å høre at man gjør en god jobb, og at den jobben blir lagt merke til. Vi (som står på talerstolen og diskuterer hvorvidt komitearbeidet vårt var ineffektivt eller ikke) er ikke med i det daglige arbeidet. Vi er bare innom her 8 uker i året.

Disse kreftene må styrkes, noe som også vil bidra til flere arbeidsplasser i Sápmi. Dette trenger Sápmi. Dette trenger vi. Og dette trenger Sametinget.

Vi er alle bare mennesker, vi har vår dose med arbeidskapasitet, og etter å ha behandlet Sametingets møteplan 2023 i Næring og kulturkomiteen, virker det som det er et misforhold mellom opposisjonenes krav til rådet og opposisjonens vilje til å styrke den politiske og administrative kapasiteten som er tilgjengelig i det daglige.