November har blitt en måned for å sette menns helse mer på dagsorden. For vi vet at det å oppsøke helse- og omsorgstjenesten for å få hjelp eller snakke med noen om hvordan en har det, gjør mange menn bare når de absolutt må, og ikke før. I flere tilfeller så skjer det aldri, og det ser vi også på flere helseområder som for eksempel psykisk helse.

Jeg har mange ganger spurt meg selv om hvorfor det er slik. Hvorfor er det slik at vi menn er dårligere til å oppsøke hjelp og unngår å snakke om egen helse. Det virker nesten som at det er en egen mekanisme som slår inn når vi støter på helseutfordringer, enten det er fysisk eller psykisk. Menn må bli bedre til å oppsøke helse- og omsorgstjenesten, men skal vi klare det må vi senke terskelen for det, og vi må bidra til at det blir enklere for menn å snakke om egen helse.

Et av de helseområdene som vi må gjøre mer for, og som menn og samfunnet for øvrig må bli mer oppmerksomme på, er prostatakreft. Prostatakreft er den vanligste kreftformen vi har i Norge. Hvert år er det 5 000 menn som får det påvist, 1 000 menn som dør av det og det er 60 000 menn som hver dag må leve med diagnosen. Dette er tall som plasserer Norge i verdenstoppen når det gjelder tilfeller av prostatakreft.

Min bestefar Olav Svardal hadde prostatakreft. Det var en diagnose han levde med i flere år før han gikk bort av kreften. Og selv om jeg fortsatt er en ung mann på 29 år, så er jeg i risikogruppen for å få prostatakreft når jeg begynner å dra på årene, fordi vi vet at det å ha slektninger med prostatakreft er en risikofaktor for å selv få prostatakreft når en blir eldre.

9 av 10 menn oppdager prostatakreften sin ved en tilfeldighet. Prostatakreft i en tidlig fase gir ingen symptomer, og det kan ta flere år fra celleforandringene starter i kroppen til kreften utvikler seg og symptomene kommer. Derfor er tidlig oppdagelse av prostatakreft helt avgjørende for at vi skal komme raskt i gang med behandling som kan være med å ta ned antallet menn som dør av prostatakreft i Norge, og slik at vi klarer å sende Norge ned fra den dystre verdenstoppen vi er i når det gjelder tilfeller av prostatakreft.

Tidlig oppdagelse av prostatakreft redder liv. I Norge har vi ingen screeningprogram for prostatakreft. PSA-testen, som står for prostata spesifikt antigen, brukes for å diagnostisere prostatakreft. Det har vært mye diskusjon om denne testen, og bekymring knyttet til risikoen for overbehandling. Men det kan ikke være slik at vi av den grunn ikke skal gjøre mer, eller se på måter som bedrer metodene for tidlig oppdagelse av prostatakreft.

Derfor er det bra at Helsedirektoratet er i gang med å gjøre faglige vurderinger knyttet til PSA-testen og et screeningprogram for prostatakreft i Norge. Det er viktig å få nye faglige vurderinger på dette, men det er verdt å merke seg at EU i september kom med anbefaling til alle medlemslandene sine om å innføre screeningprogram for prostatakreft. Det viser at det er fremgang på dette feltet i Europa, og Norge må følge med på det som skjer både politisk og faglig på dette området.

Prostatakreft er en kreftform som i hovedsak rammer eldre menn, og med en aldrende befolkning og uten at vi tar større grep i kampen mot prostatakreft, så vil tallene øke i årene fremover og vi vil fortsatt være på en dyster verdenstopp. Men vi ser også en utvikling der gjennomsnittsalderen synker stadig. Det er nå 50 prosent som er 69 år eller yngre når de får stilt sin prostatakreftdiagnose, og vi ser at det har vært en åttedobling av menn under 60 år som blir rammet.

Derfor er det så viktig at flere menn blir oppmerksom på helseutfordringer som kan ramme menn, og at vi gjør mer for å styrke arbeidet med tidlig oppdagelse av prostatakreft.Jeg mener at ambisjonen må være at når vi er i verdenstoppen i antall tilfeller av prostatakreft, så må vi også være i verdenstoppen når det gjelder forebygging og forskning på prostatakreft.

Tidlig oppdagelse redder liv.