Gå til sidens hovedinnhold

Vi kommer for å hjelpe! Men det er ikke sikkert vi kan bidra like slagkraftig som før.

Om konsekvenser av økonomisk innstramming i Tromsø brann- og redning.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Over flere tiår har samfunnets og menneskenes sårbarhet blitt viet stadig mer oppmerksomhet i politikk, forvaltning, forskning og offentlig debatt. I en større offentlig utredning (NOU) fra år 2000 ble det pekt på flere utviklingstrekk i det moderne samfunnet som bidrar til mer sårbarhet bl.a. som følge av økende kompleksitet. Dette gjelder både teknologiske og sosiale prosesser. Noen trusler mot mennesker, materielle strukturer og institusjoner skyldes naturprosesser (vind, flom etc.), men det spesielle med vårt samfunn er at mange sentrale trusler og risikoer til dels er resultater av menneskelig aktivitet som f.eks. klimaendringer, global oppvarming, branner, kjemisk forurensning av luft, vann og jord, radioaktiv stråling, terrorisme m.m.

Staten, fylkene og kommunene har utviklet en rekke systemer som bidrar til beredskap (eks. politi, brannvesen, militæret, helsevesen, ambulansetjenesten, Sivilforsvaret). I tillegg finnes en rekke frivillige organisasjoner som bidrar til beredskap og krisehåndtering (eks. Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Redningsselskapet m.fl.). Hvis hele dette beredskapssystemet fungerer godt bidrar det til trygghet og tillit i befolkningen. Dette er viktig: mange forskere og andre fagfolk har framhevet at tillit og trygghet utgjør selve «limet» i våre komplekse samfunn. Faller dette bort kan vi forvente økende mistro, sosial uro og manglende respekt overfor institusjonene. Denne trusselen har vi sett i mange land, også i moderne demokratier.

Tromsø Brann og redning

Akkurat nå er Tromsø kommune i en meget presset økonomisk situasjon. Det må kuttes for å få budsjettene i balanse. I flere år har Tromsø Brann og redning (TBR) hatt et økende forbruk; ikke på grunn av urasjonell og uansvarlig drift, men fordi TBR over tid har høynet beredskapsnivået og utvidet tjenesten. Det har skjedd som en følge av nye krav, utvidet ansvar, vedtatte endringer, mer krevende og komplekse hendelser, og at samfunnet og teknologien endrer seg raskt. I tillegg til befolkningsvekst og turisme, gjør dette at risikoen rett og slett er større.

Det har fra TBR sin side vært påpekt at budsjettene må økes hvis vi skal leve opp til forventninger som har sin bakgrunn i en risiko- og sårbarhets analyse (ROS-analyse). Ut ifra denne ROS-analysen blir det utarbeidet en beredskapsplan, en plan som forteller hvordan vi skal agere når hendelsene inntreffer. Denne planen sier noe om hvilke kapasiteter det lokale brannvesenet skal ha, og er politisk vedtatt i Tromsø kommune, av våre folkevalgte.

TBR driver nøkternt og skulle hatt mer penger til flere ansatte og faglig påfyll. En kommunal revisjon fra 2018 viste at TBR sine KOSTRA-tall er noen av de laveste i landet, tatt i betraktning at det er langt til nærmeste nabobrannvesen. Det TBR ber om er ikke «ønskebudsjett», slik formannskapet har uttalt, men et realistisk budsjett slik at vi kan drifte etter dagens nivå, ut fra en brannordning som er tuftet på en grundig ROS-analyse og vedtatt av kommunestyret.

Brannvesenet er en nøkkelressurs i beredskapssammenheng

Brannvesenet har stor betydning for beskyttelse av liv, miljø og materielle verdier gjennom både forebygging og innsats ved ulykker. I Tromsø har vi erfart dette i mange sammenhenger – nylig i forbindelse med trålerbrannen i Breivika havn, hvor universitetssykehuset var truet av brannrøyken. Også ved den voldsomme brannen i Tromsø bildemontering, hvor røyken truet de sentrale bydeler. Nå er det planer om at Tromsø kommune skal ta i mot atomdrevne fartøyer, også marinefartøyer som sannsynligvis fører atomvåpen. Det er liten tvil om at dette bidrar til økt risiko i store områder rundt og utenfor havneanleggene. En tilsvarende ulykke med slike fartøy vil kunne utvikle seg til en katastrofe med langtidsvirkninger for store områder i og rundt Nord-Norges største by.

Nå har flere hevdet at risikoen for slike ulykker er svært liten og at det ikke må hindre Tromsø i å ta i mot og betjene slike fartøy fra land som vi er i allianse med. Det er vi forpliktet til. Men risiko skal beregnes ved å kombinere sannsynlighet for en hendelse med konsekvensene av hendelsen. Riktignok er sannsynligheten for brann og havari for de aktuelle atomdrevne skipene liten. De mulige konsekvensene for mennesker, samfunnet og naturen er imidlertid svært alvorlige hvis det verste skulle skje. Derfor har også departementet og direktoratet gitt kommunen pålegg om å utarbeide beredskapsplaner og tiltak for å handtere slike og andre mulige hendelser. Brannvesenet vil ha en helt sentral rolle i denne sammenhengen.

På bakgrunn av økende mengde arbeidsoppgaver og ansvarsforhold er det vel rimelig å forvente at brannvesenet må styrkes gjennom å tilføres nye ressurser i form av personell og økonomi?

Så hvis vi må kutte, hvilke prioriteringer skal vi gjøre?

Brannvesenene er underlagt DSB (direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) som igjen er underlagt justisdepartementet. Det som er litt paradoksalt er at brannvesenet er kommunalt driftet. Dette fører til at en ellers så trang kommunekasse gjerne definerer hvilken hjelp de lokale brannvesenene har råd til, som igjen fører til at man får forskjellige tjenestetilbud forskjellige steder i landet. Men det finnes en bestemmelse for et laveste nivå for beredskap som er definert i brann- og eksplosjonsvernloven.

I «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen» er det godt definert hva som er kravet, inntil 50 tusen innbyggere i et tettsted så skal det være minst ett innsatslag med minimum 4 personer (1 leder og 3 mannskaper) og mellom 50 og 100 tusen skal det være to lag for to samtidige hendelser.

I tillegg skal kommunen ha støttestyrke til tankbil dersom brannvesenet ikke har tilfredsstillende tilgang på slokkevann fra vannledningsnettet eller lift for redning i høyhus.

Et firemannslag, eventuelt med tillegg av støttestyrke, er erfaringsmessig det minimum av personell som er nødvendig for å iverksette effektiv og sikker førsteinnsats. Dagens minimumsbemanning i Tromsø er derfor 10 personer (2 innsatslag, 2 tankbilsjåfører og ev. 1 lift) for å kunne håndtere to samtidige hendelser. Dette er et minimum av nødvendig personell med tanke på brann og ulykker.

Tromsø er en kystby med stor aktivitet innen skipsfart, fiske og turisme. Redningsdykkertjenesten ble etablert i 2005 og brukes i forbindelse med drukning, overflateredning og søksoppdrag. Denne tjenesten har vist sin nytte for Tromsø og for resten av regionen, inkludert Nord-Sverige og Nord-Finland. Det at TBR har redningsdykkertjeneste var et argument for etablering av base for et nytt redningshelikopter i Tromsø fra 2022.

TBR har en redningsbåt-tjeneste som er meget robust. Behovet for båt er godt synliggjort ut i fra mange hendelser i våre nærområder, og tjenesten har utvilsomt berget flere liv. Båten har også vært brukt til å frakte medisiner og andre nødvendigheter til ras-stengte bygder.

Tromsø kommune er stor i areal og har branndepoter bestående av litt basisutstyr som bekledning, pumpe, slanger m.m. i noen bygder. Selv om det ikke er ansatte tilknyttet slike depoter, koster det å drifte dem. Branndepotene er ikke lovpålagt å ha, men de har vist seg å være en nyttig ressurs.

En annen viktig del av brannvesenet er brannforebyggende avdeling som er tilsynsmyndighet for brann- og eksplosjonsvernloven. Forskriftskravet er; det skal være ett årsverk per 10 tusen innbyggere. Gjennom risikobaserte tilsyn avdekkes det hvert år store mengder avvik fra krav til brannsikkerheten. Dette er alt fra små ting, til alvorlige forhold. Saksbehandlingen i etterkant sørger for at avvikene lukkes, slik at vi både forebygger at hendelser skjer, og at konsekvensene ved brann blir mindre. Brannforebyggende avdeling driver også med informasjonstiltak og deltar ved nasjonale kampanjer for å øke fokuset på sikkerhet.

Trygghet koster

Alle tjenestene TBR tilbyr er lagt inn i brannordningsdokumentet som definerer hvilket beredskapsnivå vi skal ha. En ekstern revisjon gjort av Norconsult har bekreftet at TBR har en god plan. Den antydet også at man burde øke bemanningen.

TBR har som nevnt driftet veldig nøkternt. Problemet er at en både ønsket og naturlig utvikling sammen med nevnte omstendigheter har påført TBR økte utgifter. De som har best mulighet til å bedre situasjonen til TBR er politikerne. Foretaksstyret og daglig leder ved TBR står overfor en umulig oppgave i å skulle drifte innenfor dagens budsjettrammer og samtidig levere de tjenestene politikerne har vedtatt gjennom brannordningen. Det er viktig at politikerne tar grep og enten tar ned tjenestenivået eller øker budsjettrammene til noe som er realistisk i forhold til ønsket tjenestenivå. Hvis politikerne ønsker å ta ned tjenester så bør de være konsekvent på det ved å vedta en ny brannordning med et lavere beredskapsnivå.

Et siste paradoks i denne sammenheng er at kommunestyret etablerte TBR som et kommunalt foretak, et vedtak som har ført til økte kostnader som ikke er kompensert med økte rammer. Der TBR før fikk utført sine administrative tjenester hos Rådhuset, må TBR KF nå selv betale for disse. Slike ekstrautgifter kan føre til reduksjon i beredskap og forebyggende arbeid.

Prioriteringene er tøffe og vi ønsker at politikerne tenker gjennom sine valg. Er man villig til å ta konsekvensene og risikoene ved en redningstjeneste med lavere beredskapsnivå? Konsekvensen av et urealistisk budsjett er at TBR må redusere tjenestetilbudet gjennom nedbemanning og nedleggelse av redningsdykkertjeneste, båt-tjeneste og branndepot. Det er noen vanskelige valg våre folkevalgte står overfor i å finne hvor kuttene smerter minst. La oss bare håpe de gjør det rette, for konsekvensene kan være så alt for brutale og kanskje uopprettelige.

Hvem har ansvaret?

Er det politikerne, er det styret i Tromsø Brann og redning KF, eller er det innbyggerne selv? Vi har ikke svaret på spørsmålet, men har snarere en anmodning til alle innbyggerne i Tromsø kommune: Tenk godt gjennom hvor du bosetter deg, vær kritisk til store arrangementer, bruk redningsvest, bruk sikkerhetsbelte, ikke lek med ild og pass godt på hverandre! En ting skal dere være sikre på: vi kommer for å hjelpe(!), men det er ikke sikkert at vi kan bidra like slagkraftig som før.

Vennlig hilsen de tillitsvalgte ved Tromsø brann og redning:

  • Kent-Are Valle, Kristian Karlsen, Maskinistforbundet
  • Kristian H Fredriksen, NITO
  • Ståle Madsen, Fagforbundet
  • Erik Benjaminsen, Randi Beate, Robert Hammernes, Delta
  • Fred Johnsen, Lederne

Kommentarer til denne saken