Datoen 9. april 1940 assosierer de fleste i Norge med senkingen av Blücher i Oslofjorden. Oberst Eriksens ordre om å fyre av kanonene Moses og Aron i Drøbaksundet er vår nasjonale historie om motstandskamp som fikk konge og regjering i sikkerhet fra tyskerne.

For resten av verden ble 9. april 1940 lagt merke til som starten på et spektakulært og dramatisk slag innerst i Ofotfjorden som involverte alle forsvarsgrener. Det skapte overskrifter verden over at i den vesle byen Narvik i Norge led Hitler sitt første militære nederlag. Rent militærhistorisk studeres slaget fremdeles på krigsskoler i mange land.

I løpet av 62 intense vårdager ble omkring 64 skip senket, 86 fly skutt ned og 8.500 soldater drept. Under snøstormer og i bratte fjell samarbeidet rundt 8-10 000 norske og 24 000 allierte soldater om å senke de tyske marinestyrkene og omringe gjenværende styrker i en effektiv knipetangsmanøver.

Men i det seieren over tyskerne i Narvik virket uunngåelig, ble britiske, franske og polske styrker omdirigert ut av Norge og til andre innsatsområder. I bitterhet måtte de norske styrkene erkjenne at de alene, etter store tap, ikke kunne holde på byen med den strategisk viktige havnen som skipet ut dyrebar jernmalm fra Sverige via Ofotbanen.

Filmatiseringen av hendelsene fra april til juni 1940 i Nord-Norge er mer relevant enn noen gang.

For det første: I dag bosettes ukrainske flyktninger i Narvik og andre byer over hele Europa. Et europeisk land, Ukraina, er igjen under brutalt angrep. Denne gang fra et autoritært regime i øst. Ukrainernes tapre forsvarskamp for det de har kjært er sammenlignbart med den sterke forsvarsviljen som ble utvist av 6. divisjon i Nord-Norge under general Fleischers ledelse. Men som for ukrainerne var det fånyttes å stå alene imot en tallmessig overlegen militærmakt, uten at andre frie, demokratiske land kom til unnsetning i forsvarskampen mot det autoritære. Den første lærdommen er at vi må stå løpet ut med vår våpenstøtte til Ukraina, ikke trettes og la ukrainske soldater stå igjen alene slik som 6. divisjon i og rundt Narvik. Putins Russland må ikke få lykkes. Og få rulle videre i Europa.

Den andre lærdommen handler om malmressursene på den tiden. De var strategisk viktige for enhver forsvarsmakt i Europa, slik energiressurser og flere typer mineraler er for moderne samfunn i dag. Kontroll med en strategisk viktig naturressurs gjorde Narvik mer interessant både å angripe og forsvare.

I dag patruljerer tyske fregatter norske farvann for å beskytte offshore-installasjoner. Europa er helt avhengig av norske gassleveranser for å komme gjennom denne vinteren og de neste vintrene. Samtidig advares vi om at Kina har kontroll over det meste av verdikjedene for dagens strategisk viktige mineraler. I dag er kobber, litium og fosfor like viktig som malm den gang. Vi trenger råstoffer for å gjennomføre energiomstillingen og å holde oss med høyteknologiske forsvarssystemer. Manglende tilgang på mineraler er en sårbarhet vi ikke kan leve med blant allierte. Som et land rikt på en rekke nødvendige naturressurser bærer Norge et tungt forvalteransvar i dagens sikkerhetspolitiske kontekst.

Den tredje lærdommen gjelder nedbyggingen av Forsvaret i Norge i årene før andre verdenskrig. På tross av dette feilgrepet hadde vi avdelinger som var noe bedre trent og utstyrt enn i resten av landet. Spillefilmen Kampen om Narvik bidrar til å løfte frem en del av norsk krigshistorie som står for svakt i den nasjonale bevisstheten men som det er all grunn til å være stolt over.

Tusenvis av unge norske soldater i Nord-Norge mobiliserte raskt og utviste stort mot sammen med andre europeiske lands styrker. I dagboknedtegnelser fra Hitler-Tysklands soldater er de norske ungdommene fryktet for sin fysiske seighet og treffsikkerhet som skyttere. Kampene i Narvik forteller oss om stor forsvarsvilje i det norske folk - når det er krevet. Men for å forsvare landet må vi i tillegg til forsvarsvilje ha relevante våpen og utrustning, og trening med og uten allierte. Den farefulle situasjonen i Europa og verden i dag påkaller en rask og kraftig styrking av vår forsvarsevne.

Kampen om Narvik er en monumental historie om motstandskraft og styrken i samholdet mellom frie, demokratiske land. Den fortjener en langt mer fremtredende plass i forståelsen av oss selv og tiden vi lever i.