Årets valg ble litt av en thriller. Svært jevne resultater har ført til at det mange steder ikke står igjen én klar vinner.

Det er tilfellet i Trøndelag, Trondheim og flere andre trønderske kommuner. Flere plasser er det fortsatt uklart hvem som får ordførerkjedene, og hvilke kameler vedkommende må svelge for å kunne nå målet om fire år i (fylkes-)ordførerstolen.

Flertallssamarbeidene kan virke til å bli kompliserte hestehandler mellom i overkant mange partier, hvor det er nærliggende å se for seg valgløfter det nesten blir umulig å innfri.

Valgdeltakelse

Hvilke valgløfter som må vike, hvilke samarbeidsavtaler som inngås og hvilken vei ordførerkjede-pendelen svinger, spekulerer både kommentatorer og politikere i. Derfor ønsker jeg å løfte et litt annet aspekt inn i debatten – nemlig valgdeltakelse.

Kommune- og fylkestingsvalg har vanligvis relativt lav oppslutning. For fire år siden lå valgdeltakelsen på 64,8 prosent. I 2015 lå den på 60 blank. I år brukte 62,2 prosent av stemmeberettigede i Norge stemmeretten sin. Selv om det har gått litt ned fra forrige valg, holder valgdeltakelsen seg stabil. Valgdeltakelsen er stabilt lav.

Fintelling i Bergen kan gi Ap sjokkseier

Dropper å stemme

4 av 10 lar være å stemme. Dette til tross for at en stemme i valgurna vil bidra til å avgjøre hvem som bestemmer over tiltak som vil ha direkte innvirkning på våre hverdager, våre liv.

Som barnehagekostnader. Bompenger. Eiendomsskatt. Fritidsaktiviteter. Tilbud og pris på kollektivtransport. Antall plasser på kulturskolen. Barne- og ungdomsskolen. Videregående. Eldreomsorg. Byutvikling. Kulturlivet i kommunen og fylket.

Det er forskjell på små og store kommuner. I mindre kommuner kjenner mange – eller i hvert fall kjenner til – liste- og ordførerkandidatene. Velgerne vet hvem som sørger for å bygge ny svømmehall, og hvem som vil stemme for skolenedleggelser. I mange tilfellene vet velgerne helt konkret hva de stemmer på, hva de har og hva de kan ende opp med å få.

Som også gjør at noen steder blir behov for nye alternativer.

Nye problemer for Valgdirektoratet

Større avstand

Som i Verdal. Den nyoppstartede Verdalslista gikk blant annet til valg på ivaretakelse av bygdesamfunnene, å beholde to ungdomsskoler i Verdal og økt tilrettelegging for bosetting i bygdene.

Valgresultatet viser at Verdalslista kaprer seks mandater i det nye kommunestyret. Den seks måneder gamle lista har åpenbart klart å mobilisere verdalingene.

I de større byene – som Trondheim – og på fylkesnivå, vil det naturligvis være større avstand mellom politiker og velger. Men når politikerne bommer fullstendig sier lokalbefolkningen klart og tydelig ifra. Som da politikerne på 70- og 80-tallet foreslo å bygge firefelts motorvei over Bakklandet, og ble møtt med ramaskrik fra lokalbefolkningen.

I dag er Bakklandet, etter min mening, et av de koseligste områdene i Trondheim.

Faktiske konsekvenser

Uansett om du bor på en stor eller liten plass vil valgresultatet i kommunen og fylket du bor i ha faktiske konsekvenser for ditt liv. For nærområdet ditt. For økonomien din. For dine besteforeldre og barna dine.

Vi vet at signalene vi sender vil påvirke politikerne og retningen for samfunnet vårt. Så hvorfor er det ikke flere enn 6 av 10 som bryr seg? Hvorfor har vi bare godtatt at valgdeltakelsen er så latterlig lav?

Demokratiet står sterkt i Norge. Men det er ingen selvfølge. Vi ser at demokratiet er på tilbakegang i verden. Halvparten av verdens demokratier er i ferd med å forfalle, ifølge en rapport som ble publisert i november 2022.

Svekkede demokratier opplever vi også flere steder i Europa.

Godt demokrati

Vårt demokrati trues ikke av korrupsjon, propaganda og fake news, eller svekket medieuavhengighet. Ikke er rettssystemet vårt under angrep, vi opplever ikke krig, og vi trues i liten grad av terror, sammenlignet med andre land. Våre statsledere er ikke udemokratiske.

Støre svarer etter Arbeiderpartiets dårligste valg på lenge.

Men jeg vil påstå at demokratiet i Norge trues av vedvarende lav valgdeltakelse. Jo da, over halvparten av oss stemmer, men det er fortsatt alt for mange som ikke gjør det.

Må ha med de unge

Vi vet at valgdeltakelsen blant de yngste velgerne vanligvis er lav.

For aldersgruppen 18-25 er det oftest menn som sitter hjemme på valgdagen. De med lav utdanning og inntekt stemmer sjeldnere enn de med høy utdanning og inntekt. Har du jobb, er det større sjanse for at du stemmer enn hvis du er arbeidsledig eller mottar trygd. Innvandrere stemmer sjeldnere enn den øvrige befolkningen, og de eldste scorer aller dårligst på valgdeltakelse.

Konsekvensene av at så mange velger å ikke stemme er blant annet at ulike samfunnsgrupper ikke blir representert.

E24: Sindre Finnes handlet aksjer 72 ganger i samme selskap mens kona var statsminister

Det gjør at vi mister forskjellige perspektiver og synspunkter. Mange potensielle velgere får ikke påvirket samfunnet i den retningen de ønsker det skal gå i. Det er konsekvensen av at de heller velger å sitte hjemme enn å legge stemmeseddelen sin i valgurna.

Store forskjeller

Tore på 58 er sikkert en fin fyr, men det er nok ikke kvinnehelse som er lengst fremme i pannebrasken hans når han stemmer. Det er nærliggende å tro at Gunn på 79 er mer opptatt av eldreomsorg enn om unge menns psykiske helseutfordringer. Kåre som tjener fire millioner i året har ikke samme utfordringer som uføretrygdede Knut, og Anne aner ikke hva som er viktig i livet til Aliyah.

Derfor er det så uendelig viktig at samfunnet er representert av et bredt spekter av stemmer.

Og derfor må vi få hevet valgdeltakelsen. Hvordan skal vi få flere unge til å stemme? Hvordan skal vi overbevise unge menn om at stemmen deres teller? Hvordan skal vi øke andelen innvandrere som stemmer, og tydeliggjøre at stemmen deres utgjør en forskjell?

Klare beskjeder

Den vedvarende lave valgoppslutningen, som vi særlig ser under kommune- og fylkestingsvalg, sender klare beskjeder.

Politikerne og media er for dårlig til å engasjere velgerne. Valgkampen når ikke fram. Det virker som det er en milelang avstand mellom politiske beslutninger og folks liv, til tross for at alle politiske beslutninger påvirker nettopp det – våre liv.

Årets valgresultat er noen henrykt over, andre dypt misfornøyd.

Men jeg syns ingen av oss skal være fornøyde med at så få som 6 av 10 velger å benytte seg av stemmeretten.