Gå til sidens hovedinnhold

Vi har en dugnad tilpasset landets elite

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ordet påske betyr gå forbi. I den kristne kirke feires Jesus lidelse, død og oppstandelse. Norge er nå i slutten på en årelang pandemidugnad.

Dugnad er frivillig, ubetalt arbeid som blir gjort i et fellesskap. Der den underliggende moral er at alle deltar. Høy og lav. Elite og fotfolk.

Før korona var dugnad en vanlig arbeidsform i borettslag og lokale organisasjoner. Men i tråd med større sosial ulikhet i landet har denne type dugnad slitt. Fordi alle ønsker ikke å delta. Eller har ikke tid til å delta. Og de får da mulighet til å kjøpe seg fri fra dugnaden.

I pandemidugnaden dukker de samme mekanismene opp. Noen kan kjøpe seg fri. Vi leser om vaksineturisme til land som Dubai der rikfolk kan snike seg foran i køen. Helt lovlig. Men moralsk utfordrende.

Jeg aner ikke hvor mange nordmenn som har tatt en slik «nødvendig reise», men jeg leser nå om hyttefolk som takker nei til vaksine. Tidspunktet passer ikke for dem. Disse har sin egen hyttedugnad som går foran den dugnaden statsminister, regjering og storting maner alle oss andre til å delta i.

Vi har en dugnad tilpasset landets elite. For store deler av eliten slipper unna mange av de tiltak som folk flest må slite med. For de har hus og hytter de kan veksle mellom. De har jobber med fleksibilitet og hjemmekontor. Og de har økonomi til å kjøpe seg unna borettslagsdugnader. Og de mister ikke jobben.

De har også penger til leksehjelp til egne barn og ungdommer. Eller akademisk utdanning slik at de kan hjelpe egne barn på hjemmeskole. De lever liv som er unntatt fra dugnadens bakside

For dugnadens bakside handler om alle som mister jobbene. Mister inntekt. Alle de som bor trangt. Alle som ikke har økonomi til å kjøpe seg hus, leiligheter og hytter som er så store at de kan holde avstandskravene. Alle de som har barn som bor andre steder i landet enn de selv. Alle som har studenter i Viken, og områder med mye smitte.

Ja, alle oss som knapt tør fortelle at vi får egne barn på besøk, eller at man reiser for å være med egne barn i påsken.

For nå har styringspartier og storting laget nye lover og regler som sender politiet på de som bryter pandemilovene. Et pandemiregelverk som er så uklart at helsedirektøren, statsministeren og nestleder i Ap ikke selv klarer å forstå reglene og praktisere de.

Derfor må vi få avklart om rettsstatens prinsipper og internasjonale menneskerettigheter blir ivaretatt i dette nye lovregimet?

Avslutningsvis vil jeg si at jeg har ikke noe imot at folk er rike og har mange valgmuligheter. Jeg unner folk det. Men jeg er drittlei av at dugnaden rammer så skjevt.

I eldre tid ble dugnader avsluttet med et større måltid og en fest. Der dugnadsfolket ble traktert med mat og drikke.

Det blir definitivt mange fester når pandemien er over. Når nok mange er vaksinert. Når smittevernsleger ikke lengre styrer politikken og samfunnsutviklingen i Norge.

Men blir alle invitert? Og har alle lyst til å delta? Jeg er usikker.

Nå er det påske. La oss håpe at vi denne påsken kan feire at pandemiens lidelser nærmer seg slutten. Og at alle de som nå sliter får hjelp og støtte til å reise seg når pandemien er definert over.

God påske!

Kommentarer til denne saken