Jeg ble noe forskrekket av å lese at NSRs ferske sametingsrepresentanter allerede er lei av en kritisk opposisjon og etterspør mer skryt – helt uavhengig av resultat. På vegne av Bargiidbellodat (Arbeiderpartiet) kan jeg love at kritikken fortsatt vil komme når den er fortjent.

Sametingsrepresentantene Aleksandersen og Lifjell gjør klokt i å reflektere rundt egne arbeidsmetoder, og jeg er glad NSR tar til orde for å gjøre nettopp dette. Det har vært etterspurt fra flere partier og i flere omganger. Konstruktivitet er viktig, men å fronte politikken vår er jo hele årsaken til at vi stiller til valg. Velgerne til NSR har vel stemt på NSRs politikk, får vi håpe.

Jeg er glad NSR-representantene skryter av Sametingets ansatte. Administrasjonen er en flokk med ekstremt kunnskapsrike, dyktige og fornuftige mennesker som jobber hver eneste dag for å bedre folks hverdag og framtid. De er også helt sentrale i å sikre gode saksfremlegg for Sametingets plenum, som for eksempel i saken om kvalitet i fremtidens skole. Jeg tror ingen er uenig i dette, selv ikke partiene som vil svekke eller nedlegge Sametinget.

Det jeg derimot liker dårlig, er NSRs forsøk på å dytte de ansatte foran seg og si at kritikk rettet mot sametingsrådet i realiteten er kritikk av de ansatte – for det er fullstendig feil. Jeg er svært kritisk til sametingsrådet og sametingets flertall, især hvordan de legger til rette for de ansattes arbeidshverdag. Sametingsrepresentantene er administrasjonens sjefer, og vedtak fattet i sametingets plenum blir arbeidsinstruksen til en håndfull ansatte. Sametinget vedtar den politiske og administrative kapasiteten – hvert eneste år i budsjettet.

Sametinget står overfor mange utfordringer. Sametingsrådets løsninger må kunne diskuteres i en politisk kontekst, uten beskyldninger om å snakke ned ansatte eller samefolket. Vi har en stor mangel på samiske læremidler. Da er det kritikkverdig av sametingsrådet at det foreligger 13 770 935 kroner i ubrukte midler til læremidler, læreplaner, hjertespråket, stipender og samisk innhold i skolen fra 2021.

Sametinget har et stort demokratisk problem, som Ann Finbog i Samefolkets parti løftet denne uka i plenum, med eksempler om mye valgtrøbbel og knirk i valgforvaltningen. Da er det kritikkverdig av sametingsrådet å hindre reell politisk og demokratisk utfoldelse i viktige oppnevninger til NRK Sápmis programråd og Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU).

Sametinget har denne uka vedtatt – igjen – at Sámi klinihkka skal ut av Finnmarkssykehuset og direkte underlegges Helse Nord. Det er vel og bra, men det er akkurat det samme vedtatt for halvannet år sida. Hvis NSR er bekymra for kapasiteten til administrasjon og politikere, hvorfor vedta det samme to ganger på under to år?

Aleksandersen og Lifjell har helt rett i at vi bare er mennesker, men vi er også folkevalgte politikere. Vi er ingen heiagjeng. Vi kunne i 2021 brukt nesten 14 millioner kroner mer på å bedre barn og unges samiske språkutvikling. Vi kunne sikret reelt meningsmangfold i viktige organer. Vi kunne brukt tida vår på skikkelig samisk helsepolitikk, ikke bare gjenta samme mening to ganger.

Jeg kjenner Aleksandersen og Lifjell som to dyktige og fremadstormende politikere, som jeg genuint håper får holde på lenge i politikken og som toppolitikere for NSR. Jeg er full av beundring for dem. Men jeg har en klar mening om politikken deres parti fører (eventuelt ikke fører), og det skal jeg fortsette å debattere dem på. Ingen kritiserer deres person, men vi er politikere som diskuterer politikk – ikke en heiagjeng. Det må NSR forstå.