Gå til sidens hovedinnhold

Vi er best tjent med å akseptere føringene fra FN

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ap-veteran Karl Eirik Schøtt-Pedersen hadde et innlegg på nordnorskdebatt.no den 27.11.2020 under overskriften «En ulykkelig konflikt». Han anser det som uriktig at samene skal ha eierrett til grunn i sine områder.

Denne holdningen burde være lagt igjen i en tilbakelagt tid. Vi har en plikt til å ta til oss det vidsynet som tross alt etterhvert utvikler seg i verdenssamfunnet. I kjølvannet av en bedre forståelse av vår alles samtid og vår alles fremtid.

Når man må innrømme en feil overfor noen, så kan det kjennes litt sårt. De som opp gjennom tiden har oppfattet at samene tilhører en laverestående kultur og ment at de for sitt eget beste kan assimileres; de vil kanskje kjenne det følelsesmessig vanskelig å godta at verden likevel ikke er slik.

Samene har rettigheter som folk innenfor staten Norge. Også retten til å eie sine tradisjonelle områder.

Da Finnmarksloven ble vedtatt i 2005, var allerede ILO-konvensjonen gjeldende som lov i Norge fra den var ratifisert i 1990. Der var det innrømmet at samene har rett til å eie sine områder.

Ap-veteran Karl Erik Schøtt-Pedersen redegjør her for det kompromisset som ble gjort med Sametinget om Finnmarksloven; om at Fefo skulle eie Finnmark som helhet. I loven inngikk likevel konseptet om å avklare juridisk hvem som var rettmessig eier.

Når nå Finnmarkskommisjonen endelig har konkludert med at samene eier Karasjok, så mener Ap-veteranen at det er uakseptabelt. Men Sametinget kunne ikke i 2005 ha inngått noe kompromiss som satte ILO-konvensjonen tilside. Oppfatningen om et kompromiss som kunne sette innrømmelsen om samenes eierrett tilside er klart urimelig.

Etter at Finnmarksloven kom, så har FN i 2007 i tillegg vedtatt en urfolksdeklarasjon, hvor verdenssamfunnet viser til hva som er riktig i forhold til urfolk. Her sier man også at urfolk skal ha rett til å eie sine områder, i tillegg til en rekke andre forhold som bør tilrettelegges innenfor staten.

Tidligere har, særlig de europeiske statene, ridd på en lang bølge av kolonisering. Nå som denne bølgen skal ha lagt seg, så kjennes det kanskje bittert, men veien til en fremtidig verden ligger likevel i de føringene FN har trekt opp. Da burde vi i lille Norge være de første til å forstå og føre an i den retning Urfolksdeklarasjonen peker ut, selvom det en kort tid kan kjennes smertelig for noen.

Det er ikke bare om hva som er juridisk rett, men hva som må til for at urfolk skal ha en fremtid. I Norge bør noen områder aksepteres som samiske eierområder. Med det sender vi et signal om at vi bryr oss om urfolkene i Brasils jungel, om de ca 350 millioner urfolk rundt om i verden.

Som et lite land i en stor verden, sier vi at FNs prinsipper om menneskerettigheter og en verden av kulturelt mangfold er viktig og riktig. Jeg opplever denne motviljen overfor det samiske som en smule bakstreversk og selvisk.

  • Sophar er et selskap registrert i Kautokeino med formål: “eie og forvalte det samiske folkets grunneierrett”. Styreleder er Nils Thomas Utsi. Sophar er navnet på den gamle samiske fellesinstitusjonen mellom ulike siidaer, som gjennom dette selskapet skal videreføres i formalisert form.

Kommentarer til denne saken