Gå til sidens hovedinnhold

Vi bør løfte samisk bruk for å sikre en bedre naturforvaltning

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sametingets plenum skal behandle Sametingsrådets redegjørelse om arealvern i Sápmi. FNs naturpanel peker på at naturmangfoldet kan bedre ivaretas med urfolks reelle medvirkning i naturforvaltningen. Dette må komme sterkere til uttrykk innenfor statlig etablerte verneområder.

Redegjørelsen løfter frem problemstillinger som er knyttet til etablering og forvaltning av verneområder med utgangspunkt i fra samiske lokalsamfunn og de samiske rettighetshaveres ståsted. Samisk bruk av naturen er variert og tilpasset til omgivelsene man tradisjonelt har bosatt seg i, og omfatter et mangfold av levemåter som baserer seg på fornuftig og bærekraftig bruk av naturressursene. Denne bruken og tradisjonelle forvaltningen har bidratt til ivaretakelse av verdifull natur og resultatet er intakte økosystemer som igjen gjør områdene verneverdig.

Vern kan hindre ødeleggende naturinngrep, men samtidig legges det begrensninger for samisk tradisjonsbruk og utvikling av reindrift. For Sametingsrådet er det viktig at vern i samiske områder ikke skal begrense den tradisjonelle bruken for samiske rettighetshavere, næringsutøvere og lokalsamfunn. Derfor tar vi til orde for arealforvaltningsformer som aktivt anerkjenner og muliggjør samenes tradisjonelle bruks- og forvaltningsmåter.

Det har vært etablert nasjonalparker og verneområder i det tradisjonelle samiske området i over 50 år. Det har vært varierende om verneformålene og forskriftene ivaretar samisk kultur- og næringsutøvelse siden en god del av forskriftene er laget uten forutgående konsultasjoner eller sterk dialog med samiske interesser og rettighetshavere. Dette innebærer at den samiske kultur- og næringsutøvelsen kan være veldig svakt ivaretatt i verneforskriftene.

Derfor trengs det en helhetlig gjennomgang av verneforskriftene med det mål å justere dem slik at ordningene ivaretar og styrker samisk bruk innenfor disse områdene. Dette bør også settes på agendaen nå når det foregår et arbeid med supplerende vern. Sametingsrådet stiller seg kritisk til ytterligere vern så lenge dette ikke er på plass. Samtidig bør lokal aksept ligge til grunn for vernet.

Et viktig moment i videre arbeid er derfor å sikre at forvaltningen fremmer samisk bruk og at informasjon fra disse nasjonalparkene og verneområdene skjer med utgangspunkt i samisk naturforståelse. Det er en krevende oppgave fordi styrene og forvaltningen må jobbe annerledes enn i dag.

Vi registrerer at omfangsrike besøksstrategier og fokus på verdiskapning i verneområder tenderer til å glemme den samiske nærings- og kulturutøvelsen som dannet grunnlaget for verneinteressen. Det trengs en dreiing av fokus til at den samiske næringsutøvelsen gis mulighet til styrket verdiskapning i verneområder der dette er aktuelt. En slik dreiing vil kunne føre til en såkalt vinn-vinn situasjon for urfolk og naturen, men også besøkende.

Sametingsrådet ønsker å følge opp arbeidet med vern av arealer i Sápmi gjennom en Sametingsmelding i 2022. Hovedmålsetting bør være at ivaretakelse av naturmangfold i de tradisjonelle samiske områdene danner et materielt grunnlag for videreføring og utvikling av samisk kultur, næringer og språk. Ivaretakelse av det materielle grunnlaget bygger på anerkjennelse av samenes rett til land og ressurser, tradisjonelle forvaltningsmodeller og tradisjonskunnskap.

Temaet er omfattende og vekker mange følelser. Vi ser frem til en engasjert og god debatt i Sametingets plenum fredag 18.juni kl. 09. Interesserte kan også følge debatten gjennom stream fra Sametingets nettside.

Kommentarer til denne saken