Tyskland angrep Norge 9. april 1940. Mens forsvarskampen i Sør-Norge varte i tre uker, varte den to måneder i Nord-Norge. Fordi kampene først var avgrenset til Narvik-området, senere også til søndre Nordland, kunne både den militære og den sivile mobiliseringen foregå langt mer organisert i Nord-Norge enn det var mulig sørpå. Mens de tyske okkupantene kontrollerte NRKs sendinger fra Oslo, og etter hvert også fra resten av Sør-Norge, fungerte NRKs tre kringkastere i Bodø, Tromsø og Vadsø som de lovlige norske myndighetenes viktigste kanal for informasjon og ideologisk krigføring. Men Nord-Norges 33 aviser ble også en del av den ideologiske forsvarskampen. De aller fleste avisfolk støttet av egen overbevisning de lovlige norske myndighetene og våre allierte, og i tillegg sikret en viss sensur fra myndighetene at det virkelig skjedde.

To aviser i Nord-Norge skilte seg ut ved at de i utgangspunktet kunne mistenkes for å motarbeide Norges forsvarskamp. Den ene, Finnmark Fremtid i Vardø med Aasmund Nygaard som redaktør, tilhørte Norges Kommunistiske Parti (NKP), og NKP stilte seg våren 1940 nøytralt i verdenskrigen og advarte mot både britisk imperialisme og tysk nazisme. Den andre, bladet Nordland i Bodø hadde Alfred Syverud som redaktør, og Syverud hadde blitt kalt «naziredaktør» av sine motstandere i Arbeiderpartiet. Derfor er det et merkelig sammentreff at akkurat disse to avisene har manglet i arkivene fra akkurat denne perioden med forsvarskamp fra 9. april til 9. juni 1940. Og dette gjelder både Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og de norske universitetsbibliotekene.

Bladet Nordland kom ut i Bodø fra 1894 til 1943. Bladet har ingen forbindelse med dagens Avisa Nordland i Bodø eller andre av etterkrigstidens aviser. Våren 1940 var bladet et organ for Bondepartiet og Norges Bondelag og hadde som programerklæring trykt øverst på første side at bladet var et «organ for bygdefolkets faglige, økonomiske og politiske organisasjoner». Helt fra 1932 hadde Alfred Syverud vært redaktør og formet bladets profil. Syverud hadde samarbeidet med Vidkun Quisling før 1933 mens de begge sto nært Bondepartiet. Etter de to kamp-månedene og altså under den tyske okkupasjonen ble da også bladet Nordland redigert av Syverud et organ for Quislings parti Nasjonal Samling. Men hvilken linje fulgte Nordland mens krigen raste på Narvik-fronten og på Helgeland, og hvorfor mangler utgavene fra akkurat denne perioden fra både Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og universitetsbibliotekene?

Nå mangler likevel ikke bladet Nordland for riktig hele perioden 9. april til 9. juni 1940. Utgaven fra 10. april 1940 finnes i arkivene. Historieprofessor Steinar Aas skriver i verket om Bodøs historie at akkurat denne utgaven skapte sinne i Bodøs befolkning fordi den gjenga hele Quislings kupp-proklamasjon av 9. april 1940 inkludert et stort foto av Quisling selv. Den politiske tendensen i 10. april-utgaven var likevel ikke entydig. Bladet Nordland brukte denne dagen ordet statskupp om Quislings handling 9. april 1940, og bladet gjenga også utenriksminister Kohts proklamasjon fra 9. april. Alle utgavene fra nr 42 til nr 56 mangler derimot i de nevnte arkivene. Neste utgave som finnes i arkivene er nr 57 som kom ut 4. juli 1940, altså etter at tyskerne hadde okkupert hele landet.

Jeg har som historiker vært særlig interessert i det som skjedde i Nord-Norge i perioden fra 9. april til 9. juni 1940 og blant annet skrevet masteroppgave om opinionen i Troms fylke i disse to månedene. Senere har jeg utvidet dette til å skrive om sivilsamfunnet i hele Nord-Norge i disse to månedene. Derfor har jeg vært på jakt etter de manglende utgavene av bladet Nordland og fant enda en helt tilfeldig i Statsarkivet i Trondheim. Det gjelder utgave nr 43 fra 15. april 1940. Her er det ikke spor av positive holdninger til Quisling, NS eller tyskerne. Det ser man av førstesiden, og av lederartikkelen der det skrives om «den gledelige seir i Ofoten», dvs britenes senkning av de tyske krigsskipene. Om dette skyldes at redaktør Syverud av overbevisning støttet forsvarskampen eller om han ble tvunget til å skrive slik, er uvisst, i alle fall var det som nevnt i krigstid en viss sensur fra norske myndigheter som ikke tillot tysk-vennlig propaganda på dette tidspunkt. Men de andre 14 utgavene har det altså ikke vært mulig å finne.

Avisen Finnmark Fremtid tilhørte altså NKP og kom ut i Vardø fra 1924 til 5. august 1940, da den ble forbudt av de tyske okkupantene. Siste utgave i arkivene før det tyske angrepet er nr 27 fra 8. april 1940, deretter er det et hopp til nr 44 datert 10. juni 1940. Det er godt dokumentert at NKP sentralt våren 1940 så på verdenskrigen som en stormaktskrig som ikke angikk arbeiderklassen. Partiet var sterkt påvirket av Sovjetunionen som på denne tiden sto nærmere Hitlers Tyskland enn vestmaktene Storbritannia og Frankrike. Til forskjell fra den sentrale partilinja sto Troms NKP fra 9. april til 9. juni 1940 for en helt annen holdning og støttet helhjertet Norges forsvarskamp og den lovlige Nygaardsvold-regjeringen. Fordi alle utgavene av Finnmark Fremtid fra denne perioden har manglet i arkivene, vet vi ikke sikkert hva denne avisen skrev og mente. Men avisen ble iblant omtalt i andre nordnorske aviser. Arbeiderparti-avisen Nordlys i Tromsø skrev følgende 27. april 1940: «Kommunistavisen i Vardø var fullstendig nazistisk de første dagene etter krigsutbruddet. Senere er den blitt noe mer forsiktig. Men ingen skal beskylde den for et bebreidende ord om de tyske overfallsmenn. Man må få inntrykk av at bladet håper på et norsk-engelsk nederlag og en tysk seier. Stakkars mennesker.»

Et noe annet bilde gir Ap-avisen Finmarken i Vardø som skrev en lederartikkel 4. mai 1940 med tittelen «En omvendelse». Den påståtte omvendelsen handlet da om at Finmarken mente at Finnmark Fremtid høsten 1939 hadde overfor «den nazistiske fare ikke bare vært lunken, men direkte forståelsesfull.», men Finmarken mente å se en mer anti-nazistisk og patriotisk linje i Finnmark Fremtid etter den tyske invasjonen. Det kan jo også ha vært at avissensur fra de norske myndighetene tvang avisen til å skrive noe annet enn de helst ville. Inntil nylig har vi ikke kunnet sjekke i arkivene hva avisen Finnmark Fremtid virkelig skrev. Men etter at jeg skrev om dette i avisa Finnmarken 8. april i år, tok Alf Helge Jensen, lokalhistorisk interessert journalist i Finnmarken, kontakt og kunne fortelle at de har de fleste av de manglende eksemplarene av Finnmark Fremtid, og dette blir etter hvert sendt Nasjonalbiblioteket for digitalisering. Men det er altså fortsatt noen avisutgaven fra denne perioden som mangler.

Jeg nevnte at de to avisene i utgangspunktet kunne mistenkes for å motarbeide forsvarskampen. Men siden de aller fleste utgavene fra denne perioden har manglet, vet vi ikke om det var slik. Vi vil nå snart vite det hva gjelder Finnmark Fremtid. Kanskje har noen tatt vare på bladet Nordland fra 1940 så vi kan undersøke også den? Bladet Nordland tilhørte jo Bondepartiet og ikke Quislings parti, så vi vet ikke sikkert hva redaktør Syverud sto for i denne perioden. Kanskje reagerte Syverud med harme mot den tyske invasjonen? Flere, som støttet Quisling både før 9. april 1940 og etter 9. juni 1940, kjempet mot tyskerne mens kampene pågikk på norsk jord. Den senere politiministeren og topp-nazisten Jonas Lie er kanskje den mest kjente. Eller kanskje redaktør Syverud ganske enkelt ble tvunget av norske myndigheter til å legge sine egne synspunkter til side og bare trykke det myndighetene tillot? Det hadde vært svært interessant å kunne få tak i bladet Nordland fra hele denne perioden. Kanskje noen med familiemedlemmer som dengang tilhørte Bondepartiet (nå Senterpartiet) eller Bondelaget har tatt vare på avisene?

Dersom noen skulle vite noe om de manglende avisutgavene av Nordland og Finnmark Fremtid, håper jeg de kan kontakte meg ([email protected]) eller Rigmor Sjøvoll ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.