André Skjelstad beskriver Venstres politiske løsninger for kysten meget godt allerede i overskriften i sitt innlegg i flere aviser. «EØS gir fiskerlykke», skriver han.

Det er nettopp det som er den store nemesisen i norsk fiskeripolitkk, løsningene stopper som oftest opp på kaikanten. I fargerike og fornøyelige beskrivelser om spagat, mageplask, landkrabber og distrikts-agn, snakker Skjelstad om alt annet enn egen politikk, og konsekvensene av denne.

Han trekker også meg og Fiskerihovedstaden Båtsfjord inn i artikkelen, og påstår sågar at jeg ikke tar Senterpartiets fiskeripolitikk seriøst. Dette konkluderer han med etter en passe tabloid og forenklet artikkel i VG. Jeg kan berolige Skjelstad med at vi i Båtsfjord har fått inn en rekke med gode elementer i programmet, og er imponert over både kunnskapsnivået, jobben som er gjort, og ikke minst resultatet.

Vi har hatt gleden av å ha Skjelstad og Venstre på besøk hos oss i Fiskerihovedstaden tidligere i år. Der presenterte vi selvsagt grundig en rekke med gode forslag til hvordan man kan bringe norsk fiskerinæring ut av ruskeværet og en farled full av skjær, og inn i smulere farvann, for å bruke liknende metaforer som Skjelstad. I etterkant har vi ikke hørt et pip fra Skjelstad og Venstre, noe som taler sitt svært tydelige språk i forhold til hvor seriøst Venstre tar utfordringene som norsk foredlingsindustri står overfor.

Så noen ord om EØS, som for Skjelstad og Venstre er saliggjørende for «arbeidsplasser, muligheter og velferd i nord». Så lenge det ikke foreligger alternativer, må EØS-avtalen bestå, det er jeg enig i. Men, at denne avtalen er hugget i stein til evig tid, og at det ikke skal være mulig å se på alternativer, og ikke minst oppdatere og reforhandle avtalen, er med respekt å melde bare tull.

Dette var vi også tydelige på overfor VG, men det tok de dessverre ikke med i artikkelen. Det er ingen tvil om at det er EU-landene som tjener soleklart mest på EØS-avtalen. Et av de ferskeste og tydeligste eksemplene på dette, er at den største fiskekjøperen under årets lofotsesong, var et heleid polsk selskap, med polske arbeidere og polske trailere, som skyflet fisken direkte ned til deres foredlingsanlegg i Polen.

Slik tapt verdiskapning er konsekvensene av den politiske kursen som Venstre og resten av dagens regjering har staket ut, og som de forståelig nok snakker lite om. Vi i Senterpartiet ønsker ikke at en slik utvikling skal fortsette. Vi kommer til å jobbe knallhardt for å øke selvtilliten til norsk fisk, og sørge for at norsk foredlingsindustri får bedre forutsetninger for å kunne maksimere verdiskapningen innenlands.

Skjelstad skriver i sitt innlegg at det «ikke er mulig å stå med ett bein plantet på land og det andre i båten». Venstre skal ha takk for å være såpass tydelig når det gjelder manglende ambisjoner med å maksimere verdiskapningen langs kysten.

Venstre har gitt opp norsk foredlingsindustri, det har heldigvis ikke Senterpartiet!