Gå til sidens hovedinnhold

Vedtaket til UNN-styret baserer seg på et premiss som ikke holder! Det er ikke for sent å snu!

Åpent brev til styret i Helse Nord.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

En akutt psykisk krise kan ramme de fleste. Se for deg at du selv blir psykisk syk. Vil den beste behandlingen kunne tilbys ved et trafikkert område, i en blokk, i en bygningsjungel der tusenvis av folk kommer og går - eller i et mer avskjermet område som er anbefalt av både fagfolk og andre mennesker med psykiske plager? Beslutningen om lokalisering av nytt bygg for psykisk helse- og rusbehandling er etter vår vurdering ikke fattet på grunnlag av gode avveininger mellom viktige og mindre viktige argumenter.

Som overlegerved den største klinikken ved UNN i Tromsø, Psykisk helse- og rusklinikken, er vi overrasket over og kritiske til UNN-styrets vedtak. Vedtaket er ikke til det beste for våre pasienter, særlig ikke de sykeste. Dette er en gruppe pasienter som i liten grad klarer å stå opp for egne behov, eller delta i samfunnsdebatten. Deres behov, blant annet for tilpassede arealer og egnede omgivelser, må tas mer på alvor.

Bygningsmassen ved UNN Åsgård er nå svært slitt og moden for utskifting. Vi setter derfor pris på at det er bestemt at vi skal få nytt og moderne bygg. Først og fremst er det en gledelig nyhet for pasientene våre, som er de som skal benytte seg av det tilbudet vi gir.

Som gruppe er vi ikke imot samlokalisering av psykiatri og somatikk som sådan, men spørsmålet i denne saken er på bekostning av hva og hvem?

Vår erfaring gjennom mange år er at fleksibel tilrettelegging er nødvendig uavhengig av fysisk nærhet mellom avdelingene. For våre pasienter kan det være krevende å se eget behov for helsehjelp, å samarbeide om nødvendige tiltak, og ikke minst å orientere seg, forflytte seg, og å vente på ulike undersøkelser på et stort somatisk sykehus. Da har det mindre betydning om transporttiden til somatisk avdeling er to eller ti minutter.

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser har dårligere helse og kortere liv enn gjennomsnittet i befolkningen. UNN-styret vektlegger samlokalisering for å oppnå forbedret somatisk helse for våre pasienter. Det er et tilsynelatende plausibelt argument, men sammenhengen mellom psykisk og somatisk helse handler imidlertid først og fremst om helt andre ting enn lokalisering. Vi kjenner ingen litteratur, forskning eller praksis som viser at det å plassere bygninger for psykiatri og somatikk ved siden av hverandre gir bedre psykisk og somatisk helse eller lavere dødelighet. Det vi derimot vet er at det i mye større grad handler om ressurser over tid, gode strukturer, oppfølging og behandling.

De viktigste faktorene er:

  • Optimal behandling av den psykiske lidelsen
  • Robust samarbeid mellom ulike helsetjenester
  • Individuelt tilpasset forebygging (som forutsetter egnede lokaler og omgivelser)

Våre pasienter trenger enkel tilgang til tur- og aktivitetsmuligheter i tilrettelagte og frie nærområder. Det reduserer opplevelsen av å være innestengt, øker opplevelsen av autonomi og gir mulighet for større grad av fysisk aktivitet. En avstand på flere hundre meter for å komme til et rolig område er ofte uoverkommelig for de dårligste pasientene. Luftegårder og atrier kan bare i en viss grad bøte på dette. I mange tilfeller er det også behov for at utgang skjer i skjermede omgivelser, uten for mye støy, trafikk, mennesker og andre inntrykk. Gode muligheter for fysisk aktivitet inne og ute som integrert del av behandlingen er en del av fremtidsrettet psykisk helsehjelp.

I styresaken skriver UNNs direktør at «Åsgård-alternativet gir rom for den beste bygningsmessige løsningen, og har per i dag de mest egnede utearealene.”

Det er vi helt enige i, og det bør tillegges avgjørende vekt i vurdering av tomtevalget.

Samtidig skriver direktøren at “den samme beliggenheten som gir behagelige omgivelser gir også signaler om at denne virksomheten skal skjermes fra resten av samfunnet, en holdning som vil være krevende å motvirke ved fortsatt virksomhet på Åsgård.»

Dette ble det også fokus på i UNNs styremøte. Dette er vi ikke enige i. Vi mener at avstigmatisering primært må arbeides med på andre måter enn ved samlokalisering, og at utsagn som dette i seg selv kan bidra til å opprettholde stigma.

Plassering av nybygg dreier seg om hvor og hvordan man best kan sikre god ivaretakelse av den enkelte under akutt alvorlig sykdom. De fleste av oss vil i minst mulig grad ønske å vise oss for offentligheten når vi er på vårt mest sårbare, uten at det i seg selv handler om stigmatisering. Det samme mener brukerne. De har vært tydelige på at de ikke mener stigmatisering er et argument for flytting av Psykisk helse- og rusklinikken til Breivika.

I tillegg til dette er den aktuelle tomten i Breivika betydelig mindre enn alternativet på Åsgård. Det vil bety bygging i høyden og mindre direkte tilgang til uteområder på bakkeplan for alle sengeposter. Det vil heller ikke være tilfredsstillende rom for eventuell utbygging på et senere tidspunkt. På den aktuelle tomten er det ikke plass til hele virksomheten. Direktøren har valgt å anbefale at man finner annen tomt i nærheten til Sikkerhetspsykiatrisk seksjon. Denne seksjonen har spesielle oppgaver knyttet til både behandling og rehabilitering av svært sårbare pasienter, samt ivaretakelse av samfunnsvernsoppgaver i samarbeid med rettslige kjennelser og dom.

Det vil være svært vanskelig å arbeide godt med samfunnsvernoppgaven parallelt med god rehabilitering av denne pasientgruppen i det aktuelle området. Breivika er et område med generell høy tetthet av folk, bygninger og trafikk, hvor det samtidig er andre sårbare pasienter tilknyttet legevakta, Helsehuset og barne- og ungdomspsykiatrien. Rehabilitering av denne pasientgruppen krever tilpassede omgivelser, og det kan være uheldig at dette skal foregå i et område som samtidig har mange andre oppgaver som kan stå i konflikt med ivaretakelse av denne gruppen. Ingen nybygde regionale sikkerhetsavdelinger i Norge, Island eller Sverige er lokalisert i slike folketette sykehus- og universitetsområder.

I vår hverdag samarbeider vi tett på tvers av de ulike sengepostene. I akutte situasjoner er det en betydelig trygghet for andre deler av virksomheten at også de sikkerhetspsykiatriske sengepostene ligger i umiddelbar nærhet og kan bistå på kort varsel med sin svært spesialiserte kompetanse. Dersom Sikkerhetspsykiatrisk seksjon lokaliseres atskilt fra resten av klinikken, vil det i tillegg medføre en oppdeling av et allerede lite og sårbart fagmiljø, inklusive felles vaktordning, noe vi frykter vil kunne gå ut over både fag- og arbeidsmiljø, rekruttering og stabilisering.

Både fagfolk, brukere og brukerorganisasjoner mener nærmest unisont at Åsgård-alternativet vil gi det beste behandlingstilbudet. Vedtaket til UNN-styret baserer seg på et premiss som ikke holder, nemlig at samlokalisering trumfer alle andre argumenter som handler om god pasientbehandling og samhandling mellom tjenester. Det er lettvint, og etter vår mening, i beste fall noe naivt.

I styrets behandling av saken ble ikke økonomi oppgitt å ha avgjørende betydning for tomtevalget. Også i lys av dette er det svært vanskelig å se hvorfor UNN-styret valgte tomtealternativet i Breivika.

Nå handler det om Helse Nords styremøte i juni 2021.

Vi ber Helse Nord-styret lytte til argumentasjonen og de unisone rådene fra fagfolk og brukere, og gjøre sitt vedtak i tråd med disse rådene, til beste for pasientene.

Skrevet av:

  • Nina Holte, seksjonsoverlege akuttpsykiatrisk seksjon
  • Carina L. Kaspersen, konstituert overlege akuttseksjonen
  • Annveig Hoff, overlege døgnseksjonen
  • Lena-Kristin Nerdal, overlege alderspsykiatrisk seksjon/ vara klinikktillitsvalgt Overlegeforeningen

Overleger i klinikken som også har signert:

  • Kent Jensen, overlege Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri /Tvangsforsk
  • Oxana Fagertun, overlege døgnseksjonen
  • Magnus Hald, tidligere klinikksjef, overlege medikamentfritt behandlingstilbud
  • Kristina N. Lorentzen, overlege akuttseksjonen
  • Erlend Bugge, seksjonsleder/overlege Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri /Tvangsforsk
  • Agnes E.B. Gundersen, konstituert overlege SPHR Silsand
  • Marit Nordgård Næss, seksjonsoverlege døgnseksjonen
  • Dorota Slomian-Johansen, overlege/psykiater/rusmedisiner russeksjonen UNN
  • Geir Øyvind Stensland, avdelingsleder/overlege fagutvikling, forskning og utdanning
  • Ole K. Grønli, overlege alderspsykiatrisk seksjon/førsteamanuensis II UiT
  • Line T. Stelander, overlege og forsker alderspsykiatrisk seksjon
  • Charlotte B. Goll, seksjonsoverlege alderspsykiatrisk seksjon
  • Trygve Nisen, overlege akutt ambulant team
  • Laila Haugslett, overlege ACT/poliklinisk seksjon
  • Siren Hoven, avdelingsleder/avdelingsoverlege Psykiatrisk avdeling
  • Elisabeth Berntsen, konstituert overlege SPHR Harstad
  • Ingvild Holm, overlege psykose- og rusenheten, klinikktillitsvalgt Overlegeforeningen
  • Eivind Eckhoff, privatpraktiserende psykiater, tidligere overlege PHRK
  • Inger Elisabeth Reier, overlege alderspsykiatrisk seksjon
  • Inger Johanne Samuelsen, overlege SPHR Storsteinnes
  • Even P. Olsen, overlege SPHR Silsand/medisinskfaglig rådgiver avdeling Avdeling sør
  • Berit L. Utsi, overlege Psykose- og rusenheten
  • Marlinn Klingan, konstituert overlege akuttseksjonen
  • Ann-Mari Elstad Dagenborg, konstituert overlege russeksjonen
  • Jim Holdahl, overlege akuttseksjonen/PHRK Silsand
  • Kristoffer Fordal, konstituert overlege poliklinisk seksjon
  • Grethe Freim, overlege poliklinisk seksjon
  • Camilla Skjelvik, overlege medikamentfritt behandlingstilbud
  • Anne Høye, overlege akuttseksjonen/førsteamanuensis psykiatri Uit
  • Tordis S. Høifødt, nylig avgått klinikksjef/overlege i akuttseksjonen

Kommentarer til denne saken