Gå til sidens hovedinnhold

Vedens mest omfattende økosystemtokt er i gang i Barentshavet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Onsdag 18. august la «Johan Hjort» fra kai i Kirkenes med kurs mot Kong Karls land nord i Barentshavet. Dermed var det årlige økosystemtoktet i gang, for 17. år på rad. I alt tre norske forskningsfartøy og ett russisk skal ut for å oppdatere og utvide kunnskapen vår om et av verdens rikeste økosystemer.

De årlige toktene er uvurderlige fordi Barentshavet endrer seg raskt. Fra en kald periode på 1980-tallet har det raskt blitt mye varmere, med en topp i 2016. Bestandene av torsk og hyse vokste seg veldig store i 2009–2013. Lodda har gått både opp og ned, mens polartorsken er på vikende front. Fisk og bunndyr som foretrekker det varmere atlanterhavsvannet finnes nå lenger nord enn tidligere. Sjøpattedyrarter som kommer på sommerbeite til Barentshavet øker både i antall arter og individer.

Dataene fra økotoktet gir grunnlag for kvoteråd og anbefalinger til den helhetlige forvaltningen av Barentshavet.

Historisk vellykket samarbeid

Økotoktet er et samarbeid med et russisk søsterinstitutt i Murmansk (PINRO/VNIRO). Norske og russiske havforskere har samarbeidet i mer enn 100 år. Årlige forskermøter startet i 1958 for å diskutere utfordringer og planlegge felles aktiviteter (tokt, konferanser, møter). 0-gruppetoktet startet i 1965, og var det første fellestoktet. Forskerne ville finne ut hvorfor rekrutteringen i fiskebestandene varierer, for å kunne forutsi hvordan bestandene kom til å utvikle seg.

Siden 2004 er 0-gruppetoktet en del av økosystemtoktet. Dette toktet har nå utviklet seg til å bli verdens mest omfattende økosystemtokt. HI og PINRO kjører fremdeles flere felles tokt. Disse toktene sparer kostnader for institusjonene, og gir muligheten å dekke større områder og flere komponenter i økosystemet samtidig. Sammenlignbare data fra det internasjonale toktet og felles norsk-russisk bestandsberegning fører til datasterke råd som gjør jobben enklere for forvalterne.

Alt under lupen og alt er viktig

Målet med økosystemtoktet er å se de ulike delene av økosystemet i sammenheng. For å forstå endringer i for eksempel torskebestanden, trenger vi også å vite om endringer i miljøforhold (vann, temperatur, strømmer) og mattilgang for andre organismer fra larver og maneter til fisk, skalldyr og andre bunnlevende organismer, og andre predatorer (sjøpattedyr og sjøfugl) som forsyner seg av samme matfat.

Observasjoner av forurensning forteller om fisken som er ønsket som mat er forurenset og hvor mye. Vi sjekker også etter forurensing som kan gi skader direkte på fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Med tre års mellomrom sjekker vi om det er radioaktiv forurensing i havet, og hvor mye søppel som finnes i vannet og på havbunnen.

Toktet fremskaffer data på alt som samles inn, både fra bunnen, vannsøylen, overflaten og lufta. Dette samles på samme sted til samme tid hvert år. Dataene brukes i stor grad i økologiske studier som rettet mot å forstå sammenhenger i et økosystem, hvor alt og alle er viktige og kan påvirke hverandre.

Årets tokt er i gang

Som nevnt var «Johan Hjort» først av gårde på årets økotokt. Den skal dekke de viktigste loddeområdene, hvor det også finnes store mengder av predatorer som beiter på lodde – blant annet torsk, knølhval, vågehval og mange sjøfugler. Disse områdene ble nylig vurdert av forskere og foreslått som særlig verdifullt område (SVO), Svalbard med loddesommerbeite.

Etter hvert vil «G.O. Sars» starte undersøkelsene i den vestlige delen av Barentshavet. Disse områdene er porten til Barentshavet, hvor varme atlantiske vannmasser som er rike med plankton strømmer inn. Takket være atlantershavsstrømmen fryser ikke vestlige og sentrale Barentshavet om vinteren.

Atlantershavsstrømmen går sammen med kyststrømmen og danner motorveien hvor fiskeegg og -larver fra gytefeltene langs norskekysten transporteres opp til oppvekstområdet i Barentshavet. Noen av dem blir store og kommer tilbake til gytefelt for å fortsette historien.

Lengst nord i det norske territoriet går «Helmer Hansen», rundt og nord for Svalbard. Disse områdene var tidligere dekket med is fra seint høsten til sommeren, men har nå i flere år blitt helt eller delvis isfrie. Dette fører til store endringer for de arktiske artene som er tilpasset å finne mat under isen, der de også blir beskyttet for rovdyr. Når torskebestanden øker og brer seg til disse nordlige områdene om sommeren, forsyner den seg godt av de arktiske ressursene. Klimaendringer og forflytninger av fiskebestander er svært sentralt for hele økotoktet, der områdene rundt Svalbard er av høy viktighet.

Russiske «Vilnjus» har startet sitt tokt i det østlige Barentshavet med å måle temperatur på Kola-snittet, et av verdens lengste temperatursnitt. Målingene gir en indikasjon på temperaturutviklingen i hele havet, som igjen har stor betydning for økologi og bestandsforflytninger. I tillegg tar russerne tilsvarende økosystemprøver og dataserier [MRB1] som de norske toktbåtene. «Vilnjus» vil avslutte toktet med en samordnet innsamling med «J. Hjort» i loddeområder helt i nord.

Nytteverdien av økotoktet

Det er knapt noe annet sted i verden et så omfattende økologisk orientert tokt blir gjennomført i en internasjonal skala. Siden 2004 har det medført en bedre forvaltning av fiskeressursene og styrket kunnskapsgrunnlag for den helhetlige, økosystembaserte forvaltningsplanen for Barentshavet.

Kunnskapen brukes også internasjonalt inn mot IPCC, IPBES, norsk-russiske miljø- og fiskerikommisjoner, OSPAR og til nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. Stadig legges det fram vitenskapelige publikasjoner, universitetsdisputaser og mastergrader som bygger på dette datagrunnlaget.

Våre årlige økosystemtokt viser hvor viktig det er å investere tid, menneskelige ressurser og gode internasjonale kontakter, om vi skal kunne sikre tilstrekkelig gode data til å forstå hva som skjer og sette inn rett tiltak i rett tid. Bare slik kan vi ta vare på de livsviktige ressursene vi finner i Barentshavet for evigheten

Kommentarer til denne saken