Et varsku fra Yttersida etter innstillingen til fra administrasjonen i Senja kommune til rapporten «Strukturell utredning av omsorgstjenestene»:

Befolkningen i søndre del av gamle Torsken kommune var stort sett fornøyde med tilstandene i kommunen, til tross for økonomiske utfordringer på grunn av dårlig økonomistyring i en periode. Vi var i stand til å opprettholde det tjenestetilbudet folk her ute trengte. Etter at Senjalegen var et faktum, med kontordager i Sifjord og Gryllefjord, var det meste på plass, følte vi. De siste årene i Torsken var ei tid med forholdsvis god økonomi, og folk følte at utviklingen endelig gikk i riktig retning.

Vi er små samfunn, men vi har det bra. De tilbudene vi mangler, kan vi oppsøke uten for store kostnader. Vi har et idrettslag som gir tilbud til de fleste i bygdene våre, fra svømmetilbud til «Ti på topp» i søndre Torsken. Idrettslaget har også ansvaret for at svømmehallen, som heldigvis ble renovert før kommunesammenslåingen, er åpen for publikum. Det samme gjelder treningssenteret og skogsveien som tråkkes om vinteren med nyinnkjøpt tråkkemaskin. Gode forhold for å gå på ski. Alle fire bygdene har bygdelag og grendehus. I ei av bygdene står også en årlig revy på plakaten.

Av kommunale tilbud har vi noe på teknisk, helse- og omsorgstjenester, barnehage og skole. Og så har vi sykehjemmet.

De fleste private arbeidsplassene er innenfor fiske og havbruk, i tillegg til flere mindre private bedrifter. Av offentlige arbeidsplasser er sykehjemmet med de tjenestene de drifter den viktigste. Barnehagen og skolen er også viktig arbeidsplasser. Dette gir muligheter for arbeid for begge partene i et parforhold. Derfor er de offentlige arbeidsplassene svært viktige, som de er alle andre steder. Særlig her ute hvor det er begrensede arbeidsmuligheter.

Det gikk bra i Torsken, og folk var stort sett fornøyde.

Men hvor lenge var Adam i Paradis? Bare noen måneder etter kommunesammenslåingen kom forslagene om kutt i sykehjemmene i Sifjord og Gryllefjord.

Var økonomien dårlig i gamle Torsken, er det bare småtteri i forhold til det økonomiske katastrofeprosjektet vi ser ut til å ha blitt en del av. Så vi ser at det koster å være kar. Det koster å flotte seg med enorme investeringer og høye leieavtaler og lederlønninger.

Senja trenger nå penger til å betale for gildet, og det ser ut til å være vår rolle i denne kommunen. Det oppleves som vi må ofres for å trygge enda flere arbeidsplasser i «byen». Vi kan ikke forstå at ikke administrasjonen ser at det er viktig for Senja kommune å ha livskraftige bygder på yttersida av Senja, at det faktisk er viktig også for Finnsnes.

Vi har dessverre hatt en følelse av at administrasjonen med kommunalsjefen og rådmannen motarbeider oss i gamle Torsken. Vi var jo helt imot denne sammenslåingen. Det skal ikke lønne seg å være motstander av å innlemmes i Lenvik kommune. Det har vi merket. Det virker som vi skal tuktes til lydighet.

Men vi tror nok ikke administrasjonen (og kanskje ikke politikerne heller) kjenner folk her ute noe særlig. Vi har vist det tidligere, og vi skal vise det igjen. Vi aksepterer ikke denne typen administrative eller politiske overgrep som vil ramme mange innbyggere i bygdene våre. Vi kommer til å kjempe mot forslaget som administrasjonen nå fremmer.

Det politiske Senja er en skuffelse. Vi har hele tiden vært overrasket over den massive tausheten fra den politiske ledelsen i kommunen. Slike rapporter, og innstillingen som legges fram av rådmannen, skremmer og skaper usikkerhet i bygdene det gjelder.

Men så til innstillingen etter rapporten:

For å si det rett ut: Dette er magre greier. Saksutredningen i denne saken er svært mangelfull og fullstendig uten innhold. Det mangler skikkelige faglige vurderinger fra saksbehandler. I en så omfattende sak som dette, som vil få følger for alle de gamle kommunene, hadde vi virkelig forventet en grundig vurdering av konsekvensene av denne innstillingen. Hva vil dette bety for de eldre i Berg, Torsken og Tranøy. Hvilken betydning får det for den enkelte arbeidstaker, og hvilke konsekvenser vil dette få for lokalsamfunnene.

Alt dette er fraværende. Innstillingen refererer (klipp og lim) stort sett bare til hva et innleid konsulentselskap mener. Innstillingen er full av de samme tvilsomme opplysningene/konklusjonene som rapporten er full av, og som er imøtegått i avisinnlegg tidligere. Har ikke administrasjonen evne til å gjøre selvstendige vurderinger? Trenger de konsulenter for å gjøre jobben sin? Dette blir kostbart for kommunen. Hvor mange millioner har kommunen brukt hittil på dette?

For å slå det fast en gang for alle: Uansett hva PWC eller rådmannen hevder, er det ikke riktig at fagkompetansen er dårligere på de mindre sykehjemmene enn på det største.

I innstillingen til struktur for omsorgstjenestene fra PWC, kommunalsjefen og rådmannen som nå foreligger, foreslår administrasjonen (og PWC) at sykehjemmene på Stonglandseidet, Sifjord, Gryllefjord og Skaland skal omklassifiseres til bokollektiv - hva nå det er for noe. PWC foreslo omsorgsboliger, men administrasjonen går ytterligere ned på standarden, bokollektiv.

Alle sykehjemmene i tidligere Berg, Torsken og Tranøy skal nedlegges. Men de to sykehjemmene i gamle Lenvik skal bestå. Finnsnes skal i tillegg utvides med ti plasser. Det foreslås å legge ned i distriktene og bygge opp på Finnsnes. Sykehjemmet i Rossfjord skal bestå, det som er nærmest Finnsnes, 26 – 27 km fra Finnsnes.

Alle skjønner at her har noen i gamle Lenvik «snakket sammen» og kommet til enighet. Gutteklubben Grei rider igjen. Kanskje er det andre interesser som styrer agendaen i Senja kommune?

For oss er denne innstillingen fra administrasjonen fullstendig uakseptabel. Forslaget innebærer at eldre som trenger sykehjemsplass i Berg, Torsken og Tranøy vil bli plassert på sykehjem 6 til 10 mil fra hvor de bor, langt borte fra kjente hjemlige trakter. Dette vil skape utrygghet og usikkerhet. Avstand er viktig i denne sammenhengen. Vi vet hvordan veiene kan være vinterstid. Det er altså slik Senja kommune ønsker å behandle de gamle fra Berg, Torsken og Tranøy.

Forslaget sparer lite penger, all den tid forslaget innebærer at alle skal beholde arbeidet. Det er lønnsutgiftene som er mesteparten av kostnadene. Vi sitter med en liten følelse av at de kanskje trenger flere sykepleiere og fagarbeidere på Finnsnes, og at dette er styrende for forslaget.

Men det er ikke dyrere å drifte de mindre sykehjemmene enn det største. Det er sannheten. Det administrasjonen foreslår med denne innstillingen er at vi tar fra de minste og gir til de som har mest. Hvordan kan vi ha tillit til at administrasjon ønsker det beste for innbyggerne i de gamle kommunene?

Sykehjemmene er også viktige offentlige arbeidsplasser i bygdene i de gamle kommunene. Derfor angår dette spørsmålet ikke bare de gamle, men også de yngre, de som arbeider i institusjonene.

I forhold til folketallet vil en arbeidsplass i søndre Torsken bety det samme som ca 30 arbeidsplasser på Finnsnes/Silsand. Vi regner med at det ville ha blitt oppstandelse i «byen», dersom det kom forslag om at stat og fylke skulle redusere antall arbeidsplasser med 180 – 200 på Finnsnes/Silsand, legge ned NAV, Mattilsynet, politiet og Troms Fylkestrafikk - og flytte det til Tromsø eller Harstad. Men dette er en reell sammenligning. Da ville det ha blitt rabalder.

Vi ville ha fått side opp og side ned i Folkebladet om Tromsø- eller Harstad-suget. Ordføreren og hele administrasjonen hadde reist til Oslo for å ta opp dette. Himmel og jord ville ha blitt satt i bevegelse. Det er ikke lenger siden domstolsreformen og forslaget om omorganisering av politiet kom. Da fikk ordføreren det travelt. Men det ser ikke ut til å være så nøye her ute. Men for oss er Finnsnes-suget mye verre. Det er det farlig suget for bygdene våre.

Dessverre føler vi at administrasjonen, med sine stadige innspill for å redusere tilbudene hos oss, bevisst prøver å ødelegge bygdene våre. Det er ikke noe særlig hyggelig å være vitne til. Vi har heller ikke sett mange som har forstått vår frykt for det som skjer.

Rapporten fra PWC har vært tilgjengelig i et halvt år. Folkebladet har vært taus om saken, og den politiske ledelsen har vi ikke hørt noe fra. Skremmende! Det ser ut til å være viktigere å følge opp sentrum. Det gjelder både politikere og media.

Vi er spent på hvor mange politikere som har satt seg skikkelig inn i saken og lest hva som står i rapporten fra PWC. Vi tror dessverre ikke det er mange. Det skremmer oss Forslaget er et ekstremt sentraliserende. Senterpartiet er programforpliktet til å motarbeide sentralisering, men hva partiet mener om denne saken vet vi ikke. Vi kan ikke vente til politikerne kommer på banen. Det ser ut til å ta tid.

Konsekvensene av forslaget vil kunne bli en sakte nedbygging i bygdene i de gamle kommunene.

En kommune skal gi trygghet og stabilitet for innbyggerne og sørge for gode tjenester der folk bor. Så langt har Senja kommune skapt mye utrygghet i bygdene våre. Det er en situasjon vi ikke kan ha hengende over oss over tid.

Når økonomien er så viktig, hvorfor griper de ikke fatt i store overforbruk på andre områder innenfor sektoren. Rapporten hevder det er «manglende styring av tjenestene i TFU». « …det er mulig å drive disse tjenesten mer effektivt uten det skal gå ut over kvaliteten på tilbudet». Altså ledelse. Tjenestekjøp: Budsjett 28,5 mill kr – regnskap 41,2. Overforbruk 12.7 mill kr. Vikarutgifter – budsjett 4,4 mill, regnskap 15,2. Overforbruk 10,6 mill. Hvorfor kommer ikke administrasjonen med forslag til organisatoriske tiltak også her?

Vi kan ikke leve med at det hvert budsjettår skal komme forslag om å redusere tiltak i distriktene. Hva blir det neste?

Hva så med politikerne i Senja kommune i denne betente saken? Med unntak av noen svært få har de vært fullstendig fraværende med sin taushet. Her har administrasjonen og PWC hatt fritt spillerom. Det eneste politikerne ser ut til ha bidratt med i denne saken er millioner til PWC.

En annen svært uheldig side av denne saken er at det skaper en konflikt mellom sentrum og distrikt, noe vi mener er det siste vi trenger i kommunen.

Derfor er det betimelig å stille spørsmålet. Har bygdene på yttersida av Senja noen trygg framtid i Senja kommune?

For bygdelagene i Søndre Torsken:

Grunnfarnes bygdelag: Leif Einar Thomassen

Medby bygdelag: Halgeir Knutsen

Sifjord bygdelag: Knut Børge Arnesen

Flakstad bygdelag: Solveig Flakstad