Gå til sidens hovedinnhold

Vår grønne konkurransekraft

Sirkulær økonomi er en del av løsningen på klimakrisen. Få steder er bedre på dette enn Mo i Rana.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I midten av juni la regjeringen frem sin nasjonale strategi for en sirkulær økonomi. Sirkulær økonomi er et begrep som vi kommer å bli mer og mer kjent med i teori og praksis. Vi møter det i hverdagen, de fleste av oss holder på med sirkulær økonomi i større eller mindre skala i egen husholdning. Når du panter en flaske, kaster matavfall eller treverk er du en del av den sirkulære økonomien. Ideen bak sirkulær økonomi er rett og slett å gå fra bruk-og-kast-samfunnet til økt gjenbruk.

Strategiens visjon er et samfunn der ressurser brukes og gjenbrukes effektivt i giftfrie sykluser der de erstatter utvinning og produksjon med nye ressurser. Omstillingen til en mer sirkulær økonomi vil bidra til å nå de vedtatte klima- og miljømål, og FNs bærekraftsmål. For å nå klimamålene må vi halvere de globale CO2-utslippene på 10 år.

I sammenheng med målene var det som forventet at G7 landenes miljø- og klimaministre i mai sendte signaler for kraftige reduksjoner klimagassutslippene i årene som kommer. Ministrene forsikret i møtet at de vil omstille økonomiene våre for å fremme bærekraftig utvikling, og bidra til grønne jobber mv. Et viktig punkt i overgangen til nullutslippssamfunnet er å øke ressurseffektiviteten gjennom sirkulær økonomi.

Ifølge strategien vil regjeringen styrke den sirkulære økonomien ved å tilrettelegge for økt utsortering, gjenbruk og materialgjenvinning av avfall, lønnsom bruk av resirkulerte råvarer, utvikling av sirkulære verdikjeder, samt økt digitalisering og teknologiutvikling. Samtidig vil strategien bidra til verdiskaping, langsiktig konkurranseevne og sosial rettferdighet. Omstillingen vil bidra til å redusere tapet av naturressurser, og hindre at grunnlaget for naturressursene forringes, og bidra til at bruken av sekundære råvarer fordobles i løpet av de neste ti årene.

Sirkulær økonomi skaper vekst, innovasjon og eksportpotensial. Effektiv ressursutnyttelse er en viktig konkurranseparameter, og norske selskaper bør derfor i større grad vurdere sirkulære forretningsmodeller. Sirkulær økonomi fjerner det lineære tankesettet, der vi trekker ut råvarer, produserer produkter og konsumerer og deretter kaster alt ut igjen. Dette medfører et enormt tap av ressurser i Norge, men spesielt på globalt nivå. Ved å bytte til en sirkulær økonomi sikres at vi også i fremtiden får tilgang til verdifulle ressurser.

Den nye strategien for grønn og sirkulær økonomi har fått flere innspill med på veien. Miljøstiftelsen ZERO påpeker at mange sirkulære prosesser vil kreve en betydelig innsats i form av fornybar energibruk. De skriver blant annet at: «Økt sirkularitet vil ofte innebære et behov for mer kraft i forbindelse med materialgjenvinning og kjemisk gjenvinning. Gjenbruk av karbonutslipp til produksjon av syntetiske produkter vil øke etterspørselen og behovet for fornybar kraft. Det må derfor legges til rette for lønnsom utbygging av ny kraft for å elektrifisere dagens bruk av fossile råstoff, samt stimulerer til etablering av ny gjenvinningsindustri i Norge». En sirkulær økonomi vil dermed medføre økt fornybar energibruk. I tillegg kan det også oppstå spørsmål om effektkapasitet i mange områder, i en fase hvor elektrifiseringen av Norge skyter fart.

Norge har om lag 170 TWh fossil energibruk som skal fases ut innen 2050. For å klare dette må vi bygge ut betydelige mengder fornybar energi fremover. Elektrifisering av dagens fossile energibruk, inkludert produksjon av hydrogen, gir et behov for ny fornybar energi i størrelsesorden 80 TWh (Et elektrisk Norge - fra fossilt til strøm). Skal man lykkes med en tilrettelegging for den sirkulære økonomi innen norsk næringsutvikling er det behov for å gjøre en vurdering av energibehovet. Ifølge ZERO må utbygging av fornybar energi inkluderes som en viktig innsatsfaktor for sirkulær økonomi.

På Mo Industripark har de praktisert sirkulær økonomi, lenge før begrepet ble tatt i bruk, med gjenvinning av energi og materialer i stor skala. De har som mål å være en grønn industripark i verdensklasse og ENOVA beskriver dem som «best i klassen» på energieffektivisering. Et eksempel er varmen som skapes fra produksjonen til Fesil Metall Rana brukes av Mo Fjernvarme. Dermed brukes energi som ellers ville gått tapt nå til å varme sykehuset, skoler og hjem. Celsa er den største gjenvinningsbedriften i Norge og gjennom deres skrapbaserte stålproduksjon utnytter de mulighetene til sirkulær økonomi og resirkulering. De gjenvinner opp mot 60% av Norges skrapmetall og smelter det til nødvendig armeringsstål. Biprodukter av deres produksjon som støv, glødeskall og slagg brukes igjen av andre bedrifter inne på parken. Dette er eksempler på hvordan sirkulær økonomi og verdiskapning kan gå hånd-i-hånd.

Gjennom etableringen av Freyr´s batterifabrikk, har Mo i Rana vist seg attraktive for store etableringer basert på fornybar energi. Det pågår også store prosjekter for å produsere hydrogen og omdanne CO2 fra smelteverk til klimavennlig energi. Freyr’s ambisjon og mål er å produsere verdens grønneste batteri og det vil etterspørre en større satsning på sirkulær økonomi, gjenvinning mv. lokalt og i synergi med den øvrige industrien i nord. Ved å hente inspirasjon fra gode tiltak og å tenke like kreativt slik de har gjort i industriparken kan vi få økt verdiskapning samtidig som vi møter klimamålene.

Den sirkulære økonomien gir oss grønn konkurransekraft!

Kommentarer til denne saken