Les også

Rødt er en nøtt 

Det er tre grunner jeg vil trekke frem: 1) Norges geografiske plassering som nabo til Russland, 2) at Norge konkurrerer med Russland med å levere energi til Europa, 3) det handler om utviklingen i Arktis.

1) Under den kalde krigen var det norsk politikk at fremmede makter ikke skulle ha egne militærbaser på norsk jord. Dette var selvpålagte restriksjoner for å dempe spenningen mellom øst og vest.

I 2022 inngikk Norge en baseavtale med USA og har dermed gått bort fra en bærebjelke i norsk utenriks og sikkerhetspolitikk. Da Russland invaderte Ukraina har Norge også gått fra praksisen om å ikke sende våpen til land i krig. Norge sin rolle har tidligere vært å balansere sin relasjon mellom stormaktene.

Samtidig har vi klart å være en pådriver for diplomati og forhandling. Det mener jeg er klokere enn det vi gjør nå. Våpnene Norge sender til Ukraina gjør oss til part i krigen. Det bidrar ikke til å løse konflikten. Våpenstøtte trekker Norge inn i konflikten.

2) Jeg forstår at Ukraina trenger hjelp til å forsvare seg, men er våpen det Norge bør bidra med?

Norge er et lite land med store energiressusser. Vi forsyner Europa med gass, olje og elektrisitet. Putin tar store sjanser i krigen. Kamper har foregått nær Zaporizhzhia kraftverket, ett av de største atomkraftverkene i verden. En ulykke der kan bli større enn Tsjernobyl.

Putin har gjentatte ganger truet med å bruke atomvåpen. Han advarte i en innledende fase av krigen om konsekvenser større en noen gang i historien hvis noen blandet seg inn i konflikten. Handlingene og retorikken bør tas på alvor. Hva vil Putin gjøre om krigen går dårlig for ham?

Kan norsk infrastruktur knyttet til energiressurser bli et mål? Russisk spionasje på Norge og gjentatte dataangrep er en indikasjon på det. Kan krigen eskalere? Til og med havne på norsk jord? Vi får håpe det ikke skjer.

3) I NATOs rapport: Regional perspectives Report on the Arctic [1] står det at Arktis kan bli et nøkkelområde for framtidig stormaktsrivalisering. Dette har med at isen i Arktis smelter.

I mars 2016 kom det flere tusen amerikanske og andre soldater fra NATO-land til Norge. De var på militærøvelsen Cold Response. Formålet var å øve på en krig mot en uidentifisert fiende, som åpenbart måtte være Russland. Michael T. Klare skriver i boken All Hell Breaking Loose [2] at et sentralt mål med Cold Response var å signalisere til Russland og andre stormakter at USA anser Arktis som et viktig område for geopolitisk konkurranse.

Amerikanske militære myndigheter tenker seriøst på muligheten for at kamp mellom stormaktene kan oppstå i Arktis. Det trenger ikke bare skje som en forlengelse av at en krig har oppstått i Europa, men også uavhengig av det, som en konsekvens av utviklingen i Arktis.

Tidligere utenriksminister i USA Mike Pompeo sier i en tale i 2019 at: «Arktis er helt i front av muligheter og overflod. Her finnes 13 % av alle uoppdaget olje, 30 % av uoppdaget gass, og masse uranium og sjeldne metaller. Dette fører til at Arktis er et område for fornyet konkurranse.»[3]

I boken Russian Energy Chains av Margarita M. Balmaceda kobler hun sammen den potensielle oppblomstringen av oljeutvinning i Arktis, invasjonen av Ukraina i 2014 og de påfølgende vestlige sanksjonene mot Russland. Hun skriver at russisk aggresjon mot Ukraina henger sammen med sanksjoner blant annet mot Nord Stream og russisk oljeutvinning i Arktis. Det er fordi Ukraina fungerer som et nøkkelland for russisk energitransport til Europa [4].

Selv om våpen og energiselskaper tjener på at Norge deltar i krigen, så vil det på sikt bli utfordrende for Norge med tanke på konflikt som kan oppstå i Arktis.

Forhandlinger har også gjentatte ganger blitt stoppet. 9. april 2022 var f.esk Boris Johnson på overraskelsesbesøk i Kiev. Ukrainske media rapporterte at han ba Zelenskyy om å stoppe å snakke med russerne og heller konsentrere seg om å vinne krigen, fordi Storbritannia var «in it for the long run». Han sa at «Storbritannia ikke ville være del av noen enighet mellom Ukraina og Putin. Vesten i felleskap ser en sjanse til å presse Putin og vil gjøre mest mulig ut av det» [5].

Jeg har ingen tro på at det er krig og trusler fra «ledere» om bruk av atomvåpen som vil løse de framtidige utfordringene vi står overfor, som klimakrise, naturkrise og matsikkerhet. For å løse problemene trengs det folkelig engasjement, opplysthet og vilje til å presse de i maktposisjoner til å ta gode beslutninger.

Nordlys skriver 21.01.23 at Rødt har lenge brukt all sin energi på å jobbe mot at amerikanske atomubåter skal få legge til kai i Nord-Norge. Det stemmer at vi i Rødt var i mot opprettelsen av en ubåthavn nær Tromsø. Argumentasjonen min den gang er fortsatt like relevant. Stormaktsrivalisering økte spenningen i nord derfor var det ulogisk å flytte mannskapsbyttet nærmere befolkingen.

Nå er det krig i Europa, spenningene er økt betraktelig og en bør i aller høyeste grad flytte mannskapsbyttet til atomubåtene lengre vekk fra Tromsø by.

  • [1] Regional perspectives Report on the Arctic, NATO, 2021, s. 5
  • [2] All Hell Breaking Loose, Michael T. Klare, 2019, s. 121
  • [3] All Hell Breaking Loose, Michael T. Klare, 2019, s. 132
  • [4] Russian Energy Chains, Margarita M. Balmaceda, 2021, s. 302
  • [5] War In Ukraine, Medea Benjamin & Nicolas J.S. Davies, 2022, s. 70