Gå til sidens hovedinnhold

Vannkraft, verken fornybar eller bærekraftig?

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vannkraft er ikke bærekraftig. Det mener EU, til dels akkompagnert av miljøorganisasjonene. Vindmøller derimot, det er å anbefale.

Det går fram av forslaget til EUs nye klassifiseringssystem for bærekraftig finansiering. Her er det vind og solenergi som teller, fordi dette både er miljø- og klimavennlig, ifølge EU, som tenker på kloden vår.

At det også vil gagne investorer som allerede er inne i bransjen kommer antakelig som en hyggelig og uventet bonus. De får et godt forsprang på sine etterfølgende konkurrenter, som det vil bli veldig mange av. For dersom dette blir vedtatt, blir det vesentlig billigere å låne penger til investering i «grønn energi», altså sol og vind.

Hvis man betrakter det enorme markedet for elektrisitet som er i emning, er det klart at dette er lukrativt. Inntektene vil velte inn når alt skal elektrifiseres. Samferdselssektoren, for eksempel, står foran en revolusjon: biler, busser, tog, skip og fly skal over på elektrisk kraft.

Det blir penger på dem som kan vifte med «grønne skilter» og utfrysning av dem som ikke har godkjent stempel, som for eksempel vannkraften.

Lobbyismen har alltid hatt gode dager i Brüssel. Her stimer storkapitalen og interesseorganisasjonene etter hverandre i maktens korridorer, i et system som er skreddersydd for påvirkning fra folk som har gjort seg et levebrød av overtalelsens kunst. Utfallet er dessverre ikke alltid til fordel for vett og forstand. Det ser vi av en del tullete direktiver som har dukket opp nå og da.

Nå er svenskene rasende over forslaget som vraker vannkraft som bærekraftig, opposisjonen og kraftselskapene beskylder regjeringen for å ha sovet i timen, og mange spør seg hvem som har fått agendaen sin gjennom i Brüssel denne gang.

Og det er ganske utrolig at vindmøller med alle sine problemer får passere med en generell passus om at miljøkonsekvenser skal utredes, mens vannkraft blir ilagt en rekke krav for å klassifiseres som fornybar og bærekraftig. Det stilles blant annet betingelser om turbiner som er «snille» i forhold til fisk på avveie, og livsløpsanalyse for utslipp av klimagasser som også omfatter bygging og demontering av kraftanlegget.

Kanskje EUs beslutningstakere skal ta av lakkskoene, skaffe seg turklær og komme seg litt ut i naturen? Det finnes nok av vindmølleparker å inspisere. De har det til felles at de beslaglegger svære arealer, enten de ligger i villmarka eller nær bebyggelse. Og det blir stadig flere av dem, noe som har ført til store protester, blant annet her i landet. Sit down aksjoner, ja til og med sabotasje mot anleggsarbeid, har skapt overskrifter. Folk vil ikke ha vindmøllene. Under bygging skaper de store sår i naturen, de er en risiko for fuglelivet og naturmangfoldet, og til sjenanse for lokalbefolkningen.

Det er forståelig. De som har stått på dekk på ferga over Malangskjeften og sett den forferdelige forandringen av fjellrekken på Kvaløya skjønner at dette skaper reaksjoner. Selv tilhengere av vindkraft ser brutaliseringen av naturen som de svære møllene medfører.

Derfor har vindmøller til havs nå kommet opp som løsning på problemet. Langt ute av syne må det vel være greit? Men kan vi være sikre på det? Det fins fugleliv også langt til havs, og det kan garantert bli konflikter med både livet i havet og med de som lever av det: fiskerne.

De som hadde trodd at rent vann som renner inn og ut av turbinene i et evig kretsløp og lager strøm til bygd og by er miljøvennlig, må altså tro om igjen. Det har Brüssel bestemt.

Nå skal det sies at vannkraftutbygging har vært, og i en del tilfeller fortsatt er, omstridt. Vi har hatt lenkegjenger og voldsomme protester mot vassdrag i rør. De seinere år har småskala kraftverk bredt om seg. Ikke alle er glade i dem heller. Utbygging innebærer inngrep i naturen. Men mindre bærekraftig og fornybar energi enn vindmøllene gir vannturbinene ikke.

90 prosent av el-produksjonen i Norge kommer fra vassdragene våre. Ergo blir vi svært sårbare dersom EU gjennomfører den foreslåtte klassifiseringen. Vi bør kakke oss på lag med svenskene i en felles protest. Ellers kan resultatet bli skrekkelig dyrt for oss.

Kommentarer til denne saken