Det tar tid før ting synker inn. Første gang var det svenskene som ropte varsko og jeg burde skjønt poenget. Våren 2018 sendte de ut brosjyren "Om krisen eller kriget kommer" til 4,8 millioner svenske husstander. I brosjyren ga den svenske regjeringen råd om hvordan befolkningen kunne sikre sine grunnleggende behov dersom landet skulle bli rammet av krig, en naturkatastrofe eller et stort hacker-angrep.

Det handlet om å sikre behovene for mat, vann og varme. «Selv om Sverige er tryggere enn mange andre land, finnes det trusler mot vår sikkerhet og selvstendighet», sto det i brosjyren som dumpet ned i alle landets postkasser. «Om du er forberedt, bidrar du til at hele landet bedre kommer til å klare en vanskelig påkjenning», het det også.

Brosjyren vakte oppsikt. Dette var talemåter som ikke var brukt siden den kaldeste delen av den kalde krigen på 1980-tallet. Bakgrunnen for brosjyren var det økte trusselbildet etter Russlands annektering av Krimhalvøya. Interessant nyhet, tenkte jeg, men jeg gjorde ingenting.

Neste vekker: En venninne, som arbeider i en humanitær organisasjon, la ansiktet i alvorlige folder for et par år siden. Hun forklarte meg at alle husstander i Norge må kunne klare seg selv i minst tre døgn hvis det blir en større krise i landet. Langvarig strømbrudd, hacker-angrep mot viktig infrastruktur, svikt i vannforsyning. Eller verre ting.

Må vi klare oss selv? Hva med kommunen, den velutviklede velferdsstaten, Sivilforsvaret, de tallrike hjelpeorganisasjonene, Røde Kors, Norsk Folkehjelp? Skal ikke de hjelpe?

Tenk deg om, svarte hun. Tenk på hvor ufattelig mange som trenger akkurat den samme hjelpen samtidig. Det finnes ikke kapasitet verken hos det offentlige eller ideelle organisasjoner til å nå alle med en gang. Dessuten må det prioriteres, det blir de svakeste først. Du må klare deg selv.

OK. Jeg gikk ned i kjelleren og sjekket at jeg hadde parafin til primusen. Den hadde vært god å ha under strømbruddet i Tromsø i desember 2017. Mer gjorde jeg ikke.

Så satte Putin i gang. Tanken om et fredelig Europa ble blåst vekk av artilleriild mot boligblokker. Skuddveksling og strømbrudd ved atomkraftverk. Det utenkelige skjedde. Det utenkelige kan skje også hos oss.

Jeg tok meg sammen og dro ut for å kjøpe vanndunker. "Ha ni liter vann per person i beredskap", skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på sitt nettsted sikkerhverdag.no - der det er mange andre gode tips. "Du er en del av Norges beredskap. Med et lite reserverlager av det du er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og varmekilder – er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager", er budskapet.

Det var tydeligvis flere enn meg som hadde tatt seg sammen. I butikkene var ikke store vanndunker å få tak i, det ble 10-liters. Knekkebrød, lys lapskaus på boks, havregryn, rosiner og pålegg med lang holdbarhet ble også kjøpt inn. Det skal jo ligge i noen år, får vi håpe. Vi vil jo ikke ha krisetider med det første.

Litt urovekkende da, at lederen for den nye Totalberedskapskommisjonen, general og tidligere forsvarssjef Harald Sunde, mener han har veldig dårlig tid. Kommisjonen skal vurdere styrker og svakheter ved dagens beredskapssystemer og foreslå forbedringer. "Absolutt alt må ses i et nytt lys", sier Sunde til Dagens Næringsliv. Ingen kunne forutse at det skulle bli en stor, konvensjonell angrepskrig i hjertet av Europa. Men nå er den her og den vil få enorme konsekvenser, mener han.

Sunde ser allerede et stort bortfall av matkorn fra Ukraina og Russland som har sendt prisene 30 prosent opp. Olje- og gassprisene har gått til himmels. Det er tydelige tendenser til at tilgangen på råstoffer og varer rammes. Forsyningssikkerhet kan ikke lenger tas som en selvfølge.

Det tar tid før ting synker inn. Men nå er altså den sikkerhetspolitiske virkeligheten i Europa dramatisk endret på få uker. Den minst sannsynlige trusselen hos oss er konvensjonell krig som i Ukraina, men våre fiender har dessverre en rekke andre muligheter. Forsvarets forskningsinstitutt peker i sin siste analyse på økte muligheter for såkalt irregulær maktbruk, blant annet cyber- og påvirkningsoperasjoner. "Dette er trusler som utnytter hele spekteret av statens virkemidler under terskelen for åpen, væpnet konflikt", heter det.

Et svært digitalt angrep mot Norge er ikke usannsynlig. Det vil kunne ramme strøm- og vannforsyning og andre kritiske funksjoner. Blant annet derfor bør vi forberede oss. Selvsagt er det nærsynt å tro at 20 liter vann og lys lapskaus i kjelleren kan løse noe annet enn et personlig behov i noen få dager. Men, som svenskene formulerte det allerede i 2018: Om du er forberedt, bidrar du til at hele landet bedre kommer til å klare en vanskelig påkjenning.