Tromsø har tatt steg i riktig retning siden 2019. Kommuneøkonomien er under kontroll. Det har kommet på plass en byvekstavtale med Staten. Det gir byen nye transportløsninger, og bidrar til en miljøvennlig utvikling.

Dette er en avtale som absolutt kan og bør bli bedre, det viktige er at den omsider er på plass. Tromsø kan fortsette å utvikle det som er blant de beste kollektivtilbudene i landet, med lave priser og høy frekvens på avganger.

De siste fire årene har vært preget av Covid-19. Det var en test den politiske ledelsen besto, sammen med stor innsats og god organisering fra kommunens ansatte, helsearbeidere og frivillige.

At Staten nå har forpliktet seg til å bidra til et nordområdemuseum, konserthus og tidsriktig kulturkvartal i Tromsø, er avgjørende for at den arktiske hovedstaden skal fortsette å være en attraktiv by. Dette gir store muligheter for opplevelser for innbyggerne, men også for reiselivet.

Høyre har støttet gode framtidsprosjekter som allerede er vedtatt. Men vi frykter nye omkamper om den positive utviklingen i Tromsø, dersom Høyre lener seg mot et Frp som preges av et dogmatisk syn på viktige lokale samfunnsområder som kultur og samferdsel.

Når Høyre før valget heller ikke kan gi et svar på hva de er villige til å forhandle bort, åpner det for at beslutninger som er tatt, kommer i spill. Dette svekker Høyres troverdighet som forutsigbart styringsparti i Tromsø.

Høyre og Frp kan tilby fleksible løsninger i velferdspolitikken med rom for private aktører. Dette er positivt for mangfoldet, trusselen det utgjør mot sterke offentlige tilbud er overdrevet fra venstresiden.

Samtidig må det være lov å forvente mer av Gunnar Wilhelmsen. Bygdene og distriktene har på ingen måte blitt godt nok sett eller lyttet til.

Vi savner et målrettet, strategisk engasjement for å legge til rette for ny militær aktivitet i Tromsø. Og det jobbes for dårlig med å integrere innvandrere i yrkeslivet, slik at de får brukt sin kompetanse. Slik kan Tromsø miste dyrebar arbeidskraft.

Vi etterlyser også flere kraftfulle tiltak for å utjevne levekår. De som merker dyrtiden vi er inne i mest, får for lite oppmerksomhet.

Man kan ikke bare fortsette å skru opp avgifter og priser på kommunale tjenester uten å forstå at det rammer de som har minst. Og det går for sakte med den sosiale boligbyggingen i Tromsø. For mange unge tvinges ut av byen fordi de ikke har råd til å slå rot her.

Gunnar Wilhelmsen fremstår likevel med en tydelig plan, og en ordfører som har gjort en god jobb for Tromsø. Det beste alternativet for trygg styring av byen, er om han får fortsette i fire år til.

Men han trenger støtte fra andre partier. Den beste politikken vil Tromsø få om Wilhelmsen og Ap danner flertall uten Rødt, men sammen med SV, Senterpartiet, MDG og Venstre.