Gå til sidens hovedinnhold

Valg i Canada 2021 – på vei mot en nordisk modell?        

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Årets stortingsvalg tok mye oppmerksomhet fra politiske aktiviteter i andre deler av verden. Det er vel naturlig? Mange av oss følger spent med på hva som foregår i Tyskland, der det var valg 26. september, dagen etter valget i Island. Likevel er det nok mange som ikke engang har fått med seg at det var enda et valg akkurat en uke etter stortingsvalget vårt, og det i et land som selv om det er langt borte, er en nær alliert av oss, nemlig Canada. Canada er også medlem av NATO, og Canada har mange fellestrekk med de nordiske land, ikke minst Norge. Canada er et nordlig land med polare områder, med mye natur som ligner Norge, og med en urbefolkning. Det var valg i Canada for bare to år siden, men siden parlamentet har vedtatt muligheten til å utlyse valg utenom den lovbestemte 4-årsperioden, lot statsminister Justin Trudeau seg friste til å skrive ut nyvalg.

Trudeaus Liberale parti har nemlig styrt med en mindretallsregjering som er avhengig av småpartiers støtte de siste årene, og nå kunne man kanskje oppnå en flertallsregjering med bedre styringsmuligheter. Slik så det også ut en periode i sommer da det virket som om velgerne satte stor pris på en passe styringsdyktig og ikke for overivrig regjering. I en kommentarartikkel i det canadiske uketidsskriftet Macleans skriver Stephen Maher at årets valg, som på mange måter sto frem som svært spennende i utgangspunktet, men som etter hvert ble beskrevet som både unødvendig og kjedelig og en kostbar meningsmåling til 600 millioner dollar, ikke minst fordi resultatet ble omtrent som før valget. Likevel har valgkampen gitt en del klargjørende svar om viktige spørsmål i dagens Canada. Når det nærmer seg valg, må også de som vanligvis ikke interesserer seg for politikk ta et standpunkt. Derfor er valg noe helt annet enn en meningsmåling.

Endelig kommer den lovede satsingen på barnehager med tilskudd fra føderale myndigheter på plass. Nå har Trudeaus regjering lovet at 30 milliarder dollar skal brukes til å bygge flere barnehager over hele landet i løpet av kommende 5-årsperiode. Målet er at ingen skal behøve å betale mer enn ti dollar dagen for barnehageplassen. Dette løftet har nok appellert sterkt til mange kvinner som har måttet stå i tøffe jobber i helsesektoren under pandemien. Her hadde de konservative i stedet lovet gode skattekutt-ordninger til dem som bruker penger på barnehageplass.

Når det gjelder CO2-kutt og klimaavgifter, gjennomfører nå de liberale endelig tidligere løfter, noe som blir lettere å gjøre siden de konservative endret strategi siden forrige valg og gikk nå også inn for å kutte CO2-utslipp. Pengene som tas inn med CO2-avgift skal i neste omgang sendes tilbake til de borgerne som slipper ut minst; altså en premiering med sosial rettferdighet som virkemiddel.

Det skal satses mer på rettferdighet for urbefolkningen. Dette har for alvor kommet opp i mediene det siste året, ikke minst i forbindelse med avsløringen av de groteske barnegravene som er funnet utenfor nedlagte kostskoler for urfolksbarn de siste årene. Trudeau lovet i forrige valgkamp at alle urfolksbarn skulle ha tilgang til rent rennende vann. Dette ble faktisk også nevnt som første punkt av lederen i det konservative partiet i talen da han erkjente nederlaget i valget, at dette skulle han spesielt passe på fremover. Kommentatorene kaller dette et gjennombrudd for kravet om rettferdighet for urbefolkningen. «Canada has shifted to the left.» Canada har dreid til venstre, også med sterkere skattlegging av de rike. Konklusjonen som trekkes av kommentatoren Stephen Maher er at Canada beveger seg mot et mer sosialdemokratisk samfunn, et velferdsstat-samfunn mer likt de nordiske land. Som Maher skriver: Siden de nordiske land har den høyeste levestandarden i verden og det beste nivået på helse og likestilling, kan man skjønne hvorfor canadiske velgere liker det, særlig unge urbane velgere som har opplevd usikre arbeidsplasser som en følge av pandemien. Det liberale partiet, et sentrumsparti, har endret sin politikk nærmere det mer venstreorienterte NDP, mens det konservative partiet har moderert seg i retning av de liberale. Kulturkrigene og trumpismen fra den store naboen i sør, USA, ser ikke ut til å appellere overfor canadiske velgere. Så selv om oppslutningen mellom de tre store partiene er omtrent uendret etter valget, har hele det politiske bildet gått til venstre i Canada.

Kommentarer til denne saken