Gå til sidens hovedinnhold

Vaksiner som lindrer CoViD-19, men ikke hindrer SARS-CoV-2

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

For ordens skyld: CoViD-19 er den pandemiske sykdommen, mens SARS-CoV-2 er viruset som forårsaker den. Vaksinene som nå i tur og orden søkes hastegodkjent i USA og i EU (og dermed i Norge) kan hindre eller mildne sykdommen når en vaksinert person i neste omgang blir smittet med coronavirus (SARS-CoV-2). Men viruset vil likevel formere seg i, og skilles ut fra, luftveiene til en slik person. Vedkommende kan følgelig smitte andre, og vaksinasjon vil i seg selv ikke stanse pandemien. Det er forhindring av alvorlig sykdom vaksineprodusentene refererer til når de konkurrerer om effektiviteter på 90 eller 95%. Disse fakta har jeg tidligere omtalt i et Nordnorsk debatt-innlegg, i et intervju på TV2.no og i en samtale med ass. helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på TV2. Nakstad støttet mine konklusjoner.

I ettertid har det kommet reaksjoner på sosiale medier som delvis støtter, delvis avviser og delvis kritiserer både meg og mine «påstander». Dette kan skyldes at jeg har uttrykt meg uklart, og at noen er redde for at mine påpekninger kan benyttes til vaksine-motstand.

La det derfor være klinkende klart at de fakta jeg har framlagt ikke er «påstander», men konklusjoner som det er full vitenskapelig støtte for. Jeg formidler dem til allmenheten for å hindre at smittevernberedskapen nedbygges, mens viruset fortsetter å sirkulere i samfunnet.

Full beskyttelse mot å bli infisert med et gitt virus (for eksempel coronaviruset SARS-CoV-2) kalles «steriliserende immunitet». Dette innebærer at viruset er totalt forhindret fra å replikere (formere seg) etter at det har havnet i neser-munnhuler-øvre luftveier.

De vaksinene som kan bli brukt på kort sikt (såkalte «genetiske vaksiner») gir ikke steriliserende immunitet. Bakgrunnen for dette er som følger: Etter vaksinasjon vil kroppen produsere antistoffer av typen IgG mot virus. Disse antistoffene vil, helt eller delvis, hindre at virus trenger inn i de nedre luftveienes og lungenes overflateceller, formerer seg inne i cellene og utløser alvorlig CoViD-19 sykdom. Men vaksinasjon utløser ikke tilstrekkelig produksjon av IgA antistoffer, og det er slike antistoffer som stopper virus fra å formere seg i nese-munnhule-øvre luftveiers slimhinner. Derfor vil vaksinerte personer fortsatt kunne spre virus etter å ha blitt infisert. Pandemien vil altså ikke stoppe opp. Men etter at en vaksinert person har blitt infisert én gang, vil hen utvikle også IgA-produksjon og steriliserende immunitet som beskytter mot en andre gangs infeksjon. At dette var strategien bak denne første generasjonen av vaksiner mot CoViD-19, framgår av en rekke artikler i anerkjente, fagfellevurderte fagtidsskrifter. Konklusjonene er entydige: Å forhindre de alvorligste sykdomstilfellene var den primære målsetning for de kliniske studier av vaksinene. Å stoppe smittespredning var ingen realistisk målsetning for disse vaksinetypene.

Det er bra at helsemyndighetene nå medgir at de tilgjengelige vaksinene ikke vil stoppe pandemien. Men etter min mening både kunne og burde dette vært opplyst tidligere, senest i mai, etter at en gruppe kjente forskere, inklusive Anthony Fauci, publiserte «A strategic approach to COVID-19 vaccine R&D» i Nature. Her, og i andre artikler fra gode forskningsgrupper, vektlegges i tillegg alle uavklarte bivirkninger av vaksinene, ikke minst «Antistoff-betinget forsterkning av infeksjonen». Og det problematiseres at de data som skal gi grunnlag for hastegodkjenninger ennå ikke er publisert på vitenskapelig vis. Antagelig vil hastegodkjenninger kunne gis uten at uavhengige forskere har kunnet kontrollere dataene.

Når vaksine inhaleres, for eksempel med lignende hjelpemidler som for astmamedisiner, startes produksjon av IgA antistoffer i nese, munnhule og øvre luftveier. Inhalasjonsvaksiner gir derfor håp om både steriliserende immunitet og positiv sykdomseffekt etter førstegangs-vaksinasjon. Flere produsenter har nå slike vaksiner i kliniske studier. Men først skal kanskje gevinsten av førstegenerasjons-vaksinene innkasseres. Det dreier seg om svimlende summer. Doseprisen vil antagelig variere mellom 30 og 300 kroner for de forskjellige vaksinene. Multipliser denne prisen med en verdensbefolkning på 7,8 milliarder individer. For ønsket effekt må vaksinasjon kanskje gjentas etter 14 dager, og det kan forventes flere gjentagelser for hvert vaksinert individ dersom immunitet skal kunne opprettholdes over et lengre tidsrom.

Vaksinasjon stanser ikke pandemien med det første. Vi må derfor, enda en stund, fortsette å praktisere de smittevernreglene som så langt har tjent oss godt.

Kommentarer til denne saken