Strøm er først og fremst en livsnødvendighet. Det er også grunnen til at vi i Norge historisk har eid energiressursene våre i fellesskap. Folk skulle sikres trygg tilgang på strøm til en rimelig pris, og den skulle også brukes som et konkurransefortrinn i vår industri og skape verdier over hele landet.

I dag har markedstankegangen tatt over, og folk sitter igjen med regninga. Kundene taper stort på dagens strømmarked.

Det er flere faktorer som fører til de høye strømprisene, og i Sør-Norge er det utvilsom at de nye utenlandsforbindelsene, Nordlink og North Sea Link, har svært mye å si. Sistnevnte brukes nesten bare til eksport.

Dagens situasjon gir gode inntekter til staten og til meglerne som sørger for at strøm selges og kjøpes. Også mange kommuner og fylkeskommuner kan kanskje se fram til gode inntekter, når utbytter fra strømselskapene skal beregnes. Staten tjener også gode penger på økt gasspris. Inkassoselskapene kan også føyes på lista over de som nok kan tjene godt på dagens utvikling, og aktører i bransjen har selv vært ute og sagt at de forventer at langt flere regninger går til inkasso framover.

Dagens situasjon er ikke akseptabel, og det er ingen grunn til å ta lett på den. Analytikere har anslått at prisen kan bli 2 000 kr mer i vintermånedene for en gjennomsnittlig husstand. Det vil ikke bare ramme de som har minst, men de fleste av oss. Andre ting må velges bort for å betale en strømpolitikk få har ønsket seg.

Før hadde vi et annet system. Før liberaliseringen av og markedsrettingen av strømpolitikken hadde man et to-prissystem på strøm, der man hadde fastpris på et visst forbruk, og betalte mer for bruken over det. Det ville sørget for en sikker tilgang på den strømmen man trenger. Man ville vært skånet for de enorme svingningene i markedet.

I tillegg trenger vi akutte tiltak til de som nå får det vanskelig. Det er vedtatt økt bostøtte, og nå må kommunene sørge for at denne ikke fører til fratrekk i sosialhjelp til de som også mottar det. Det kan godt være denne ordningen nå bør utvides, når vi ser at prisene nå rammer hele landet.

Vi trenger også ekstra støtte til studentene og borteboende elever; NRK har meldt at flere studenter har tatt opp forbrukslån for å betale høye strømregninger. Staten kan heller ikke fortsette å ta inn like mye i moms og avgifter på strømmen når de også tjener gode penger på de høye prisene.

Men disse tiltakene vil ikke ta problemet med roten. Det er at strøm behandles som en hvilken som helst annen vare, ikke som den sentrale delen av landets infrastruktur det er. Strømmen produseres på ressurser vi egentlig eier sammen. Da skal det komme folk til gode, ikke være en kilde til privatøkonomisk bekymring og redsel.

Enn så lenge er det liten grunn til optimisme. Solberg-regjeringen vedtok å innføre en ny effekt-tariff, som trer i kraft 1. januar 2022. Den vil gjøre det dyrere å bruke strøm samtidig som alle andre gjør det, og billigere hvis du kan bruke strøm når få andre gjør det. Det rammer folk med vanlige jobber hardest. Enn så lenge har det ikke kommet signaler om at den nye regjeringen tør å skrote den.

Vekst i prisen til basisbehov som strøm rammer alltid de som har minst hardest. Det vi nå ser er en omfordeling fra vanlige folk til de som har mest fra før fordi vanlige folk får dårligere råd. Når det offentlige i Norge samtidig tjener gode penger, er det tydelig at rikdommen fordeles for dårlig. Det hører ikke hjemme i et velferdssamfunn.