Gå til sidens hovedinnhold

Utviklingen går mot et etnokratisk parallellsamfunn i nord

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg håpet i det lengste at det ikke ville skje. Men i parlamentarismen er det jo slik at når statsministeren og fagstatsråden er enig i sak, så blir det sånn. Fredag 19. februar skjedde det. Regjeringen fremmet lovproposisjonen om plikt for kommuner og fylkeskommuner til å forhandle med «samiske interesser» og Sametinget - og det bak låste dører!

Per FN-definisjon - et rasediskriminerende lovforslag, med systemisk forskjellsbehandling og diskriminering av innbyggerne med bakgrunn i etnisitet og avstamning. Etnokratiet skal vokse i hemmelighet. Demokratiet fortsetter ferden mot knestående. En statlig veileder i konsultering er ment å skulle hindre en slik utvikling. En veileder i hendene på en konsultasjonsmotpart som åpent innrømmer at de kjemper med list (Aili Keskitalo 1. januar 2018), stopper neppe den pågående utviklingen mot et etnokratisk parallellsamfunn i nord.

I iveren med å dyrke etnisitet glemmer partitoppene, Høyres formålsparagraf: «Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, (..).» Formålsparagrafen er glemt. Regjeringens såkalte samepolitikk segregerer og fører til ugreie. Folkestyret forvitrer. Glemt er budskapet i «Gud signe vårt dyre fedreland», Norges nasjonalsalme: «Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma!»

«(...) de aller fleste høringsinstansene gir uttrykk for at det er gode grunner for å lovfeste konsultasjons-plikten», sier Hofstad Helleland. I konsultasjonsmøtet 13. mars 2020 med sametingspresidenten, sa Hofstad Helleland om lovforslaget, ifølge referatet fra møtet, at "Forslaget får mye støtte, særlig fra kommunene.»

Jeg vil hevde at regjeringen ikke kan hente støtte i høringssvarene, for statsråd Linda Hofstad Hellelands bastante påstander. 100 instanser sendte inn høringssvar som kan leses på KMDs hjemmeside. 25 samisk relaterte organer, organisasjoner, institusjoner og personer har sendt inn svar. Det er 356 kommuner i Norge. 19 kommuner hvorav 7 nord-norske, har sendt inn høringssvar.

Eksempelvis: Det er omtrent like mange nei-kommuner som det er kommuner som uten reservasjon sier ja. De øvrige kommunene knytter sin tilslutning til lovforslaget med forbehold og forutsetninger vedrørende økonomi, kompetansebehov, kapasitet og finansieringsbehov. Forslag om evaluering av praksis etter to år, illustrerer tvil og skepsis.

Regjeringen sminker lovforslaget med opplysningen om at Sametinget ikke har konsultasjonsrett i saker hvor de har innsigelsesadgang etter plan- og bygningsloven. Men «samiske interesser» (Norske Reindriftssamers Landsforbund og samiske organisasjoner) som loven nu gjøres gjeldende for, vil jo få konsultasjonsrett.

På sett og vis var det som skjedde 19. februar en varslet katastrofe for demokratiet, folkestyret og investerings- og bolyst i nord. Allerede i 1980 tilkjennega ordfører Hans Rønbeck (Ap), Karasjok, sitt syn på utviklingstrekkene i samepolitikken:

«Blir ILO-konvensjonen ratifisert av Norge, frykter jeg for at det ikke vil gå mange år før det i store områder av Finnmark fylke ikke lenger blir mulig å bo for andre enn de som Norske Samers Riksforbund godkjenner som samer».

Norge er ikke der, men NSRs definisjonsmakt bygges ut under regimet til Solberg.

Også stortingsrepresentant Steinar Eriksen (H) så tegningen. I odelstingsdebatten i mai 1987 om forslaget til samelov:

«Sametinget må ikke bli et overkommunalt organ. Det vil føre til konflikter med kommunale myndigheter og med den øvrige befolkningen i samiske områder.»

Norge er der nu. Solberg vil tvinge folkevalgte til å dele makten med etnonasjonalistene i Sametinget. Det skaper motborgere, og ikke medborgere.

Erna Solberg hadde ikke vært lenge i jobben som statsminister, før fremtredende Høyrefolk ga klart uttrykk for uro over partitoppenes såkalte samepolitikk. Lederen i Finnmark Høyre, Jo Inge Hesjevik sa den 29. august 2015 at med konsultasjonene, har sametingspolitikerne «eksempelvis mye større innflytelse på nasjonens fiskeripolitikk, enn vi har på fylkestinget.»

Den 31. mars 2015 sa ordfører i Alta og fylkestingsrepresentant for Høyre, Laila Davidsen:

«(...) Nå er det på høy tid at vi får vite hva som foregår i de såkalte konsultasjonene mellom Sametinget og Regjeringen. Det eneste vi nå vet er at godt forankrede demokratiske prosesser settes til side, og at Finnmark blir stående igjen som en taper (...).»

Etter 2015 har Sametinget fått enda mer makt. I 2016 ga Regjeringen Sametinget rollen som «regional samfunnsutvikler» og faglig-politisk partner i regjeringens nordområdepolitikk.

Den samepolitiske utviklingen på Erna Solbergs vakt står altså i sterk motstrid til de uttalelser som hun kom med i et valgkampintervju med NRK Sápmi 20. mai 2013. Da sa Høyres statsministerkandidat tvert nei til mer makt og innflytelse til Sametinget. Så hva er forklaringen på Solbergs snuoperasjon og hennes systematiske løftebrudd i samepolitikken, den etterhvert såkalte?

Man må tilbake til 2001-2005 for å finne svaret. Da var hun kommunal- og regionalminister i Bondevik II-regjeringen (KrF, H og V). Solberg signerte konsultasjonsavtalen med sametingspresident Sven-Roald Nystø (NSR), fremmet og fikk vedtatt avtaleprosedyrer og lovbestemmelse om at konsultasjoner unntas offentlighet. Det ble starten på lukkethet og etnopolitiske prosesser i nord.

Bærebjelken i konsultasjonsordningen er Sametingets planverk 1998-2001: «Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig.» Fremtidige regjeringer er altså bundet til NSR-masten i Sametinget.

Nakketaket forsterkes ytterligere ved forslaget om at ILO-konvensjonen 169 skrives inn i formålsparagrafen i loven. Konsekvensene av lovendringen blir at statlige, fylkeskommunale og kommunale politiske og administrative organer blir forpliktet til å legge større vekt på «samiske interesser» og/eller gi de forrang. Der hvor det oppstår konflikter mellom samiske og ikke-samiske næringsinteresser, vil «samiske interesser» med loven i hånd kunne kreve å få gå foran.

«Urfolk» og ILO-169-perspektivene problematiseres ikke av regjeringen. Kritiske og prinsipielle spørsmål som reises i høringssvarene forbigås. Regjeringen begrunner ikke konsultasjonsplikten i reelle behov.

Det synes som om også KrF i regjering har kommet til at man ut fra en samlet vurdering og etter omstendighetene, og i dette helt spesielle tilfelle, bør kunne glemme budskapet i kapittel 3 i Paulus brev til Galaterne: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus».

Sånn går nu dagene i politikken.

Kommentarer til denne saken