I vårt langstrakte land er småflyplasser et av landets viktigste kommunikasjonsløsninger. Ikke minst hvis man ser dette i et distriktsperspektiv. Det var samferdselsminister Håkon Kyllingmark sin grunnleggende ide på slutten av 60 tallet, og realisering av landet småflyplasser på begynnelsen av 70 tallet. På folkemunne ble disse småflyplassene benevnt etter «grunnleggeren» som «kyllingmarker» , og det ikke i nedsettende betydning.

Standard småflyplass var en 800 meters flystripe og de var som skapt for flytypen Twin Ottermeden kapasitet på 19 passasjer. Flytypen hadde sin første flygning i 1965 og var på mange måter revolusjonerende. Større flytyper som kunne benytte disse 800 meters banen kom etter hvert, hvor Dash 8-100 med sin 36 passasjerer er den dominerende flytypen på dagens småflyplasser.

Gigantomanien

Den nye trenden synes å være en erstatning av noen småflyplasser med storflyplasser inntil 2500 meter banelengde. Både knyttet til utvidelse av eksisterende småflyplasser og nedleggelse av andre i samme område.

Mo i Rana, Leknes, og Hammerfest er vel i denne gruppen. En storflyplass i Mo i Rana er vel kommet lengst i realiseringen, og til en prislapp på 2.4 milliarder kroner – så langt. Det er antydet en kostnad på 2,5 milliarder kroner for en storflyplass på Leknes. I Hammerfest synes ønske om en ny storflyplass på Grøtnes å ha stoppet opp. For et par år siden ble kostnadene beregnet til noe over 5 milliarder. Erfaringer fra andre slike prosjekter kan vi nok plusse på en milliard til.

I Bodø ønsker man å bygge ny storflyplassen ca. 500-600 meter fra den eksisterende for en pris på vel 4 milliarder så langt. Dette for å kunne tilrettelegge for en ny bydel på den eksisterende flyplass. Flinke politikere der i gården.

Byggingen av nye storflyplasser er ikke uten problemer både med hensyn til kostnader, miljøet, og konsekvensene for andre storflyplasser. En slik storflyplass vil være krevende både for stedet og område. Dette knyttet til både båndlegging av jordbruksarealer og støy. Det er et åpent spørsmål om kostnadene står i forhold til den samfunnsmessige nytte. For Avinor må slike nye storflyplasser, med forholdsvis lite trafikk i forhold størrelsen, driftsmessig måtte bli et økonomisk mareritt.

Er noe nytt på gang?

I forbindelse med fremleggelse av regjeringen luftfartsmelding har konkurransetilsynet fremmet forslag om en utvidelse av dagens kortbaneflyplasser. Det mener konkurransetilsynet vil styrke konkurransen med større fly. Da snakker en ikke om flyplasser på 2500 meter. Samtidig er det et paradoks at Widerøe for en tid siden antydet at nye småflyplasser lagt nært sentrum av de store byene kan være en fremtidig løsning. Dette da avstanden fra bysentra til flyplassene på vel en time var for lang.

Et fremtidig samferdselsprosjekt

Jeg tror det er viktig å se våre småflyplasser i et nytt og større fremtidsperspektiv. Ut fra den betydning småflyplassene har for distriktene, må vi beholde våre småflyplasser nær der folk bor. Det var jo den opprinnelige tanken ved etableringen på 70 tallet, og er ikke mindre aktuell i våre dager. Da må en også ta med seg de nye løsninger som fly som drives elektrisk. Foreløpig vil det nok gå noen år får det blir en realitet, men en elektrisk løsning kan absolutt også være god løsning for småflyplassene, men vil nok minst ha like stor banelengde som i dag.

Lengre rullebaner

Akilleshælen for mange av dagens småflyplasser er den begrensede banelengden. En revolusjon på 70 tallet, men en hemsko for dagens og fremtidens løsninger. De nye løsningene for småflyplassene i Norge bør ha som hovedmål å kunne ta ned noe større fly enn i dag. Antagelig opp mot 75 til 100 passasjerer. Dette selvsagt hvor det er teknisk er mulig å få til en forlengelse av rullebanen.

Vi kan heller ikke se bort fra at fremtiden ligger i bygging av nye småflyplasser hvor en utvidelse av dagens småflyplass ikke er mulig. Samtidig må en vel anta at noen småflyplasser hverken har behov for en utvidelse, eller fly med økt passasjerkapasitet. Dette forutsetter en behovsanalyse sett i sammenheng med fremtidige utviklingstendenser innen mange næringer i distriktene, som havbruk, turisme og mulige energiløsninger for å nevne noen.

En økning av 800 meters rullebaner til 1200-1500 meter tror jeg vil være et aktuelt mål for de fleste småflyplasser. Ved å sats på allerede eksisterende småflyplasser, kan en også dra nytte av eksisterende infrastruktur som parkeringsplasser, stasjonsbygninger og passasjerfasiliteter. Et annet viktig element er at en utvidelse av rullebanene til denne størrelse gir en større sikkerhetsmargin, selv med større flytyper. En slik utvidelse er det jeg noe uhøytidelig vil kalle «utvidede kyllingmarker».

Nye flytyper

Widerøe har gitt uttrykk for at dagens Dash 8 100-maskiner ikke vil bli byttet ut før nye elektriske drevne fly er tilgjengelig. Disse «gamle» Dash 100-maskinene begynner midt sagt å dra på årene. Det ryktes i alle fall at de eldste flyene allerede er utskiftet og at Widerøe «støvsuger» markedet for mulig erstatninger for samme flytype. Det kan ikke være enkelt hvor produksjonen stoppet på midten av 90 tallet.

Dash 400Q er den eneste som fortsatt er i produksjon av denne flytypen, med en passasjerkapasitet mellom 68 og 90 seter. Denne flytypen trenger en rullebane på 1500 meter. Flytypen benyttes av Widerøe i dag på de flyplasser hvor dette er mulig.

Det er det vel kanskje en kuriositet at et nytt selskap produserer en modernisert utgave av vår gamle arbeidshest fra 70- og 80-tallet, nå kalt Twin Otter 400 med samme passasjerkapasitet som tidligere på 19 passasjer.

ATR er også en flytype som har stor utbredelse. To typer er i produksjon. ATR 42-600 med en passasjerkapasitet på 30-50 seter og en minste lengde rullebanen på 1000 meter. Den største flytypen ATR 72 med en passasjerkapasitet på 44 til 78 passasjer trenger en minste rullebane på 1279 meter. Så står ikke utviklingen stille. Rullebaner på 800 meter er det mange av i alle verdensdeler. ATR har derfor sett behovet for å kunne tilpasse den minste flytypen ART 42 til 800 meteres rullebaner. Sannsynlig sertifisering er neste år. Jeg tar med ovenstående fordi det gir indikasjoner på hvor mye forlengelse av rullebanene en bør satse på.

Nasjonal transportplan

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal utrede en nasjonal luftfartstrategi. Utvalget innstilling skal leveres våren 2022. Den vil utvilsomt ha betydning for også for fremtiden for våre småflyplasser.

I den kommende nasjonale transportplan vil småflyplassene måtte vurderes i et nytt distrikts- og samferdselsperspektiv. Vi går utvilsomt mot spennende tider for våre småflyplasser.